Reagerer på hardere debattklima om tro og livssyn

– Tonen i livssynsdebattene har blitt mer aggressiv, mener Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

«Teologer og religionshistorikere trenger å øve seg i åpen og respektfull samtale med et Human-Etisk Forbund som har gitt avgjørende bidrag til livssynsfriheten», skriver professor Oddbjørn Leirvik i et debattinnlegg på verdidebatt.no. Særlig det siste året har tonen blitt aggressiv, mener han.

* I sommer kalte professor i religionshistorie, Torkel Brekke, Human-Etisk Forbund (HEF) en «parasittisk» organisasjon som lever av å være i skyttergravskrig mot kirken.

* Dekan Trygve Wyller ved Teologisk fakultet karakteriserte HEF som «en nyttig idiot» for krefter innenfor Den norske kirke som ønsker å bygge ned den folkekirkelige institusjonen.

* Ved inngangen til året klaget Borg-biskop Atle Sommerfeldt frikirkene og HEF for å ha etablert «en vanhellig allianse mot statskirken» med referanse til deres felles kritikk av nasjonalkirkelige privilegium.

– Oppbygd aggresjon. – Tonen er nok blitt skjerpet og til dels også mer aggressiv fra enkeltpersoner. Det har vi notert oss, sier Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund.

– Hvilke formuleringer har du reagert sterkest på?

– Med fare for å gjenoppta heftige krangler, så må jeg jo si at de som har kalt oss en sekt, religionsbekjempere og militante ikke kan kjenne oss veldig godt, hverken i dialogsammenhenger eller lest nøye hva vi har skrevet de siste årene.

– Hva kommer denne tonen av?

– Det kan ha vært lenge oppbygd aggresjon som endelig har kommet til uttrykk, men det kan også være fordi vi i mange år har stått i spissen for et ønske om økt mangfoldsbevissthet. Når dette nå endelig begynner å sige inn, oppfatter mange dette som truende. Ikke minst fordi likebehandlingsprinsippet kan føre til tap av opparbeidede privilegier og særordninger, som den kristne majoriteten har hatt. Det er kanskje ikke så rart at vi kommer i skuddlinjen og opplever angrep i denne sammenhengen. Det må vi finne oss i.

LES MER: HEF: – Vi er ingen sekt

– Urettferdig. – Er den aggressive tonen berettiget?

– Det synes jeg ikke. Som også Leirvik og andre har observert, så har vi vært opptatt av dialog i mange år. Det er ikke påfallende mye religionskritikk vi har bedrevet. Da tror jeg nok heller at noen føler at en rettferdig behandling av mangfoldet oppleves truende.

Brun-Pedersen peker på arbeidet med Stålsett-rapporten som en medvirkende faktor til det harde debattklimaet.

– For oss er det bare gledelig at de prinsippene som der utredes er i samsvar, stort sett, med det vi har arbeidet for. Men å hevde at dette utvalget har gjort et knefall for HEF, mener jeg er dypt urettferdig for selvstendig tenkende religiøse mennesker som utgjør flertallet i utvalget.

– Er det et paradoks at en rapport som har tittelen «Det livssynsåpne samfunn» har ført til tøffere tone mellom tros- og livssynssamfunn?

– Ja, utvalget mener jo til det stikk motsatte av det de kritiske reaksjonene har vært. Men igjen: Likebehandling er noe som ville ha tvunget seg fram, uavhengig av HEF eller et Stålsett-utvalg. Kanskje er det nettopp dette mange av de argeste kritikerne nå innser. Vi får håpe at er de siste krampetrekningene for å beholde særstillingene og at vi snart kan enes om både likeverd og likestilling også på livssynsområdet.

NETTMØTE: Jens Brun-Pedersen svarte leserne om parasitt-beskyldingene

Motsetninger. – Synes du rapporten deres har ført til et hardere debattklima, utvalgsleder Sturla Stålsett?

– Slik jeg ser det har vi fått en større og mer mangfoldig debatt, og det er bra, men enkelte motsetninger har tilspisset seg. Jeg ville beklage en utvikling der det gode samtaleklimaet som har vært utviklet gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn blir satt tilbake.

Han synes det er et paradoks hvis en rapport som har tittelen «Det livssynsåpne samfunn» har ført til tøffere tone mellom tros- og livssynssamfunn.

– Det livssynsåpne samfunn i seg selv inviterer til et sterkt engasjement. Uenighet vil være en naturlig del av dette. Det er et kvalitetstegn når vi greier å snakke om det også der det lodder dypt. Derfor har dialogen en viktig plass. Tone og holdning er viktig. Det handler om respekt.

– Hva har overrasket deg i debatten?

– Jeg synes deler av debatten har vært litt konspiratorisk, og det er uinteressant. Noe av intensjonen med rapporten er å komme opp av dype hjulspor. Jeg håper utredningen er et bidrag til hvordan vi kan tenke nytt. Så lenge man bare har fokus på hvem som mener hva, havner vi lett i konspirasjoner.

LES MER: – Humanetikere er parasittiske

Ikke enig. Fylkesmann og Stålsett-utvalgsmedlem Valgerd Svarstad Haugland er ikke enig i at Stålsett-rapporten har ført til et hardere debattklima.

– Temperaturen var høy tidligere også. Men mange i kirkelandskapet reagerer Stålsett-utvalgets forslag om å endre formålsparagrafen i skolen og endre grunnloven slik at den ikke lenger bygger på den kristne og humanistiske arven, sier hun.

– En av svakhetene ved rapporten, er en god, historisk forståelse av hvilken rolle og verdi kirken har hatt i Norge. Mange mente nok at Human-Etisk Forbund hadde fått for stor makt i utvalget. Da har jeg lyst til å minne om at tonen i utvalget var romslig og god, og når den verste debatten har lagt seg, vil antakelig tonen i den offentlige debatten bli romslig og god igjen. Enkeltrepresentanter fra HEF tråkker til innimellom, og det har de alltid gjort. Det gjør at reaksjonene kommer og tonen blir skarp.

DEBATT: Les Oddbjørn Leirviks innlegg «Tal vel om Human-Etisk Forbund»