Prester får ikke være lekfolk

– Prester er prester. De er ikke lekfolk, sier Knut Andresen, sekretær for utvalget som har utredet hvordan det Den norske kirkes fremtidige kirkeordningen skal være.

Til nå har ordinerte prester vært valgbare som lekfolk, men denne muligheten kan det nå bli slutt på. I det nåværende Kirkemøtet sitter det seks ordinerte prester som lekfolk: Egil Morland, Harald Hegstad, Øivind Benestad, Karen Junker, Olav T. Lånke og Anfin Skaaheim.

I Bjørgvin ble det sterke reaksjoner da Presteforeningens tidligere leder Egil Morland ikke var på listen over kandidater til det kommende bispedømmerådet. Morland sitter nå i bispedømmerådet og Kirkemøtet som lek representant, men ble utelatt fra den nye kandidatlisten fordi han er ordinert. Han kom imidlertid inn igjen på valglista etter en folkelig mobilisering.

LES OGSÅ: Vil erstatte 426 fellesråd med 80 prostiråd

Bare Kirkemøtet. I forslaget til ny kirkeordning for den fristilte folkekirken, som Bakkevig III-utvalget har formulert, er det fortsatt slik at ordinerte prester kan velges som medlemmer av de lokale menighetsrådene. Som medlemmer av Den norske kirkes øverste organ er de imidlertid ikke valgbare.

– Kirkemøtet har en styrende funksjon for hele kirken. I den posisjonen mener vi at det ikke er riktig at ordinerte prester skal kunne velges som lekfolk. Den ordinerte tjenesten skal sikres ved at det fra hvert bispedømme skal velges én ordinert, sier utvalgsleder Trond Bakkevig.

– Hvorfor har dere skilt mellom valgbarhet til menighetsråd og Kirkemøtet?

– Vi har ikke vært helt logisk konsistente i det punktet. Men vi ser at vi på lokalplan kan ha bruk for kompetansen til ordinerte teologer.

Eidsvåg eller Gelius. Fra hvert bispedømme skal det velges én ordinert representant. Men kirkeordningsforslaget presiserer ikke at denne personen må være ansatt i stilling i Den norske kirke. Det betyr at ordinerte prester som ikke jobber i kirken, som for eksempel Kjell Magne Bondevik, Bjørn Eidsvåg eller Einar Gelius i prinsippet kan bli valgt som de ordinerte representantene.

Demokratisk feil. Tidligere generalsekretær i Normisjon, Anfin Skaaheim, er uenig i forslaget som nekter ham å være kandidat til Kirkemøtet.

– Det man her oppnår, er å gjøre en hel gruppe kirkelig aktive til ikke-valgbare. Etter mitt syn er det helt feil tenkning omkring demokrati at man utelukker disse som kandidater.

– Men alle ordinerte prester kan jo velges som bispedømmets ordinerte representant til Kirkemøtet. Ivaretar ikke det demokratiet?

– Det er ingen grunn til å tro at folk som ikke er i kirkelig stilling vil nå opp i et valg om hvem som skal velges som bispedømmets ordinerte representant. Dessuten mener jeg at de ordinerte i kirkelig stilling bør sikres representasjon i Kirkemøtet. De har en funksjon som må sikres plass.

Gammeldags. Skaaheim mener at Bakkevig III-utvalget har et gammeldags syn på forholdet mellom ordinerte og lekfolk.

– Det virker som om det er en «lek og lærd»-tenkning som er ute og går. I dagens utdanningssamfunn har også lekfolk utdanning. At denne utdanningen er av teologisk karakter, er ikke en svakhet for Kirkemøtet, sier Skaaheim. Han aner en katolsk ordnasjonstekning i den foreslåtte ordningen.

– I spørsmålet om valgbarhet bør man ta utgangspunkt i den reelle funksjonen, og ikke i en seremoni, sier Anfin Skaaheim, som er medlem av Oslo bispedømmeråd og dermed også medlem av Kirkemøtet.

Alle de tolv biskopene fortsatt skal ha fast plass i Kirkemøtet.