Prest begravde veps

Under en begravelse tidligere i august hadde vi nettopp sunget den første salmen ved graven. Jeg var i ferd med å sitere et bibelvers da jeg merket at en veps satte seg på den høyre brillestangen min, forteller sokneprest Geir Ola Tveit.

Soknepresten ble redd for at vepsen skulle stikke ham i tinningen. Han ønsket ikke å fjerne oppmerksomheten fra handlingen, så han ristet på hodet for å få vepsen vekk.

Problemet var at vepsen satt like fast, så jeg måtte ta av meg brillene. Men vepsen ville ikke fly vekk, forteller Tveit.

Han var redd for at et vepsestikk ville bli smertefullt, og at han derfor ville få problemer med å gjennomføre siste delen av begravelsen på en verdig måte. Derfor bestemte han seg for å drepe vepsen.

Jeg kneip den mellom to fingre. Deretter ramlet vepsen ned i graven, sier sokneprest Tveit, som deretter fortsatte å forrette.

Da kisten ble senket i jorda, lå altså den døde vepsen under.

Hvordan reagerte gravfølget på at du også begravde en veps?

Jeg tror ikke de merket det. Jeg har snakket med noen etterpå for å høre om de hadde lagt merke til det som skjedde. De hadde registrert at jeg foretok noen litt uvanlige bevegelser, men ut over et tror jeg ikke de fikk med seg det som skjedde.

Geir Ola Tveit har ingen planer om å ta til orde for at det utarbeides et ritual for vepsebegravelser.

Hvis noen ønsker det, får de henvende seg til Kirkerådet, sier sokneprest Tveit, som har valgt å ikke informere biskop Olav Skjevesland om den spesielle vepsehistorien.

Fædrelandsvennen har skrevet om tildragelsen, så biskopen får det nok med seg, humrer han.