Nyheter

Populær armé sliter på hjemmebane

Det er 125 år siden Frelsesarmeen kom til Norge. Godordene vil hagle under dagens feiring, men kommandøren advarer mot selvros og for mye jubelbrus.

Kan det bli for mange store ord og klapp på skulderen?

– Ja, utvilsomt. Mange i Norge mener at Frelsesarmeen er snille og greie og gjør gode ting. Slikt kan gjøre oss selvtilfredse. Vi kan bli så begeistret at vi glemmer å konsentrere oss om utfordringene som ligger foran oss, advarer kommandør Clive Adams, avtroppende leder av Frelsesarmeen i Norge.

Hvordan er det å være «likt av alle»?

– Et stort ansvar og en utfordring, supplerer Marianne Adams som i drøye to år sammen med sin mann har vært det øverste befal i den uniformerte, gladkristne bevegelsen.

Godt rykte. Frelsesarmeen ble møtt med hånlatter, nidviser, protester og motstand da pionerene kom til Norge. Men etter at salvasjonistene i 125 år har gjort Kristen-Norge gladere og samfunnet varmere, har Frelsesarmeen skaffet seg et positivt rykte som alle andre kristelige aktører kan misunne dem.

Årlig gjennomfører opinionsinstituttet Ipsos MMI en norsk omdømmeundersøkelse om folks inntrykk av 85 etater og 37 organisasjoner. På omdømmebaromeret fra oktober 2012 troner Røde Kors på toppen foran Norsk Luftambulanse og med Frelsesarmeen på tredjeplass. Kirkens Bymisjon er nummer åtte og Kirkens Nødhjelp elleve.

– Det er fint at folk har noe pent å si om Frelsesarmeen. Vi ønsker vel alle å høre at vi gjør en brukbar jobb. Når så mange har et positivt inntrykk av Frelsesarmeen, henger det utvilsomt sammen med vårt sosiale og diakonale arbeid. Dessverre er ikke folk like kjent med og engasjert av vårt evangeliserende og menighetsbyggende arbeid i norske byer og bygder. Begge deler er like viktig for oss, sier Clive Adams.

Tilbakegang. Frelsesarmeen sliter med kraftig tilbakegang i menighetsarbeidet:

* Antall soldater i Norge er på 12 år redusert fra 7.135 til 4.766.

* Av de 379 offiserene i siste årsstatistikk er det bare 172 aktive. Resten er pensjonister.

* Antall korps (menigheter) er redusert fra 119 i år 2000 til 105 nå.

De siste årene har Frelsesarmeen i tillegg til «soldater» også satset mer på kategorien «tilhørige» – med mindre stramme opptakskrav enn for offiserer. Nå er det 1.512 tilhørige, mot 637 for 12 år siden.

I denne perioden har antall sivilt ansatte – altså ikke offiserer – i Frelsesarmeens virksomheter økt fra 1.000 til 1.259.

– Det er sant at det er en høy gjennomsnittsalder på folk i mange av våre korps. Uten at vi får inn nye folk, blir fremtiden vanskelig. Men når det gjelder rekruttering av offiserer mener vi at trenden har snudd de siste årene. Til sommeren skal for eksempel ni nye offiserer ordineres, bemerker Marianne Adams.

Kommandørene fremholder at korpsarbeidet er en grunnmur også for Frelsesarmeens sosiale arbeid.

Utfordrende suksess. – Det er ingen tvil om at Frelsesarmeens suksess i vår historie ble vår utfordring. I alt vi har drevet med, har vi vært behovsbaserte og tilpasningsdyktige. Vi har klarte å møte behov så bra at virksomheten vokste utover menighetslivet. I mange år var de sosiale aktivitetene tett knyttet til korpsarbeidet. Etter hvert ble myndighetenes behov så store at vi måtte etablere institusjoner. Lenge ble institusjonene drevet av Frelsesarmeens egne offiserer. Men særlig de siste 30 årene har det kommet mange nye standardkrav og krav om formell kompetanse som har utfordret oss. Vi har måttet ansatte mange uten bakgrunn eller tilknytning til Frelsesarmeen.

Er det et problem for dere?

– Vi har mange dyktige ansatte, men ikke alle forstår alltid hvem og hva Frelsesarmeen er. Det kan gjelde både for de som er salvasjonister og for de som ikke er det. Derfor er noe av det viktigste når vi nå runder 125 år å bli bevisstgjort på at vår selvforståelse er i behold. Vi kan ikke forvente at nordmenn flest skal vite hvem vi er, hvis vi ikke vet det selv.

– Fornyelse. Hvordan vil du formulere Frelsesarmeens selvforståelse?

– Vi ønsker å være himmelvendte og jordnære, ulike ut ifra lokale behov, men med en felles visjon: En armé på bøyde knær, med rene hjerter, åpne sanser, utstrakte hender og hevet hode, svarer Clive Adams.

Han peker på at Frelsesarmeen alltid har levd med spenningen mellom felttjenesten (arbeidet i korpsene) og sosialtjenesten.

– Mitt inntrykk er at det de siste årene har skjedd en fornyelse av det sosiale engasjementet ut fra korpsene. Blant annet ved at det gamle slumstasjonsarbeidet er videreført i korpsenes regi, sier Marianne Adams.

I dag og i morgen skal Frelsesarmeen i Norge feire de 125 år og se fremover.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter