Nyheter

Pengekrise i Oslo-kirken

Kirkeøkonomien i Oslo har vært ute av styring. Nå rammes hovedstadens befolkning.

Oslo får færre prester, færre gudstjenester og færre sognekirker

Årsaken er store økonomiske underskudd i Oslo bispedømme.

En rekke prester er allerede blitt omplassert, og oppsigelser truer rundt neste hjørner. To kirker er foreslått lagt ned som vanlige sognekirker.

Dette er veldig synd, sier Eva Klokkerud.

Hun har som ungdomsprest hatt ansvaret for det store og tradisjonsrike kirkelige ungdomsarbeidet «Svurr» i de fem Oslo-menighetene Skøyen, Voksen, Ullern, Røa og Ris.

For to uker siden fikk hun beskjed om at ungdomsprest-stillingen ble midlertidig inndratt.

LES OGSÅ: Kirken svinger sparekniven

To magre år. 2008 viste et underskudd i Oslo bispedømme på nærmere tre millioner. For å ta igjen dette, òg komme i balanse, skal kirken spare inn en sum tilsvarende 15 årsverk over to år.

Fem-seks stillinger vil trolig forsvinne for godt.

Bispedømmerådet skal 9. mars gjøre endelig budsjettvedtak, og har bedt prostene, som er arbeidsledere for prestene, bruke sparekniven hardt.

Det jevne menighetsmedlem vil merke det som skjer, ved at fremmede prester forretter, og at søndagsgudstjenestene blir sjeldnere i feriene. Prestene må konsentrere seg om gudstjenester, begravelser og bryllup, og får mindre tid til menighetsbyggende arbeid.

«Svurr»-ungdommene mister sin faste prest.

Vi prester må nå konsentrere oss om lovpålagte oppgaver. Men kirken kan ikke møte ungdom gjennom bare dette. De trenger noe mer, sier Eva Klokkerud.

Siden 2006 har hun fulgt ungdommene på sommerleir, nyttårsrevy, ledertrening, gudstjenester og andre arrangementer. Hun har snakket med mange ungdommer om tro og tvil, og om store og små problemer i livet.

 Sjelesorg?

Eller «ta en kaffe» som vi sier, sier Klokkerud.

LES OGSÅ: Må gifte seg når kirken har tid

Sykemelding. Også «vanlige» prestestillinger forsvinner. Kirkeledelsen har innført stillingsstopp. Ved oppsigelser blir ikke jobben lyst ut. Ved sykemeldinger eller permisjoner hentes det ikke inn vikar. Isteden må bispedømmets øvrige prester steppe inn i menigheter som plutselig står uten fast prest.

Prostene berømmer presteskapet for samarbeidsvilje, men fungerende prost i Bærum, Gunnar Næsheim, påpeker at sykemeldinger avler sykemeldinger.

Hvis prestene ikke legger bort noe av arbeidet i sine egne menigheter, kommer de til å bli utslitt.

Prostene kan spare mye ved å la ledige jobber bli stående ledige.

Vi har ingen ledige seter i flyet. Noen må gå av, sier Ingar Seierstad i Nordre Aker, men understreker at han håper å unngå oppsigelser.

I følge tjenesteordningen kan ikke prestene overflyttes til andre prostier, men fagforeningen tør ikke pukke på prinsippene og motsette seg at dette skjer.

Dette er kritisk, og nå hjelper det ikke å gå i klinsj, sier Fredrik Ulseth i Presteforeningen (PF).

PFs «worst case-scenario» er at totalt tre prester i bispedømmet får oppsigelser, forteller PF-leder Svein Bjarte Mangersnes.

Tannløse. De fleste prostene er tatt på senga av omfanget av underskuddet. Men domprost Olav Dag Hauge mener tiltakene burde vært gjennomført for lenge siden.

Han skal nå redusere to årsverk.

Hvem har manglet tenner til å gjennomføre dette?

Det er vi som er ledere, som har manglet tenner til det. Vi har håpet på at bevilgende myndigheter skulle forstå at Oslo by, som vokser med 30.000 mennesker årlig, trenger flere ressurser til prestetjenesten.

Vestre Aker prosti sparer 1,5 årsverk på at Eva Klokkerud omplasseres. Klokkeruds stilling har forsvunnet midlertidig. Hun har nå steppet inn i 50 prosent av en ledig kapellanstilling i Skøyen, og 50 prosent av en trosopplærerstilling i samme menighet. Denne finansieres ikke av bispedømmerådet, men gjennom Trosopplæringsreformen. Slik blir det i seks måneder. Deretter er det litt uvisst hva som skjer.

Har du håp om å kunne vende tilbake som Svurr-prest?

Det sies at dette er midlertidig, men jeg er litt redd det ikke er tilfelle. Det ville være en lett måte å dra inn stillingen på, ved først å midlertidig avvikle den. De fleste forstår logikken bak at bispedømmet må gjøre disse prioriteringene, men ungdommene opplever likevel dette som et slags tillitsbrudd, sier Eva Klokkerud.

Manglet oversikt. Årsaken til uføret er at Oslo lønner for mange prester i forhold til hva bispedømmet får penger til fra Kirkedepartementet.

Prestelønningene regnes ut på bakgrunn av hvor store de kirkelige oppgavene er på hvert sted. «Høl i huet», sier prost Øyvind Backer i Asker om dagens utregningsbrøk.

Prestene kan jo ikke holde seg unna for eksempel trosopplæringen, selv om det ikke er en «lovpålagt oppgave», sier han.

La plan. Potten har heller ikke fulgt den reelle kostnadsveksten hos presteskapet som skyldes nye sentrale tillegg og lønnsøkning.

Men det er opp til bispedømmerådet å avgjøre hvor mange stillinger og personer potten fra departementet skal deles på. Det forrige bispedømmerådet laget en plan for fordelingen av presteressursene, men rådet har ikke fullt ut gjennomført denne planen.

Derimot har bispedømmet opprettet nye spesialpreststillinger, og foretrukket eksterne kandidater ved ansettelser, slik at muligheter til innsparelse ved naturlige omplasseringer har gått forbi.

Bispedømmerådet har også vært rause med å hente inn vikarer.

Rådets leder, Knut Lundby, sier de gjerne skulle tatt affære før, men at de ikke før siste halvår av 2008 hadde oversikt over hvor galt det sto til.

Kritikkverdig. Presteforeningen (PF) og rådsmedlemmer har tidligere pekt på kritikkverdige sider ved økonomistyringen i bispedømmet. Kostnadsoversiktene fra administrasjonen har vært omtrentlige, og det har skjedd at rådet har fått tallene på bordet først samme dag som de skulle fatte vedtak. Samtidig har bispedømmerådet budsjettert med et merforbruk.

Opplever dere at stiftsdirektøren tidligere har orientert dere godt nok om den økonomiske situasjonen?

Det er klart at vi kunne hatt mer detaljerte oversikter over hva som var i ferd med å utvikle seg. Men jeg synes administrasjonen har grepet dette godt an, og nå jobbes det godt med å løse situasjonen, sier Lundby.

Styring. Har kirken i Oslo vært preget av litt for mange gode intensjoner og litt for liten realitetsorientering?

Vi har hatt liten prestebemanning i forhold til behovene, og slik sett har vi verken vært for optimistiske eller strukket oss for langt. Men det er klart at vi skulle gjerne hatt bedre styringsinstrumenter for å følge utviklingen tettere og vært i stand til å gripe inn raskere, sier Lundby.

PF-leder Svein Bjarte Mangersnes er tydelig på hvem som bærer ansvaret:

Det er ledelsen i bispedømmet som ikke har klart å holde oversikt. Og det er deres ansvar å gjøre det.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter