OVF-strid kan ende i retten

Det fastslår jusprofessor Eivind Smith. Fredag kveld skal Kirkemøtet vedta en uttalelse om et forslag til endring av lov om Opplysningsvesenets fond (OVF). Smith har laget et forslag til uttalelse.

Sakens kjerne er den nye tomtefesteloven, som gir boligeieren rett til å kjøpe tomten til 30 ganger årlig leiepris når det er gått minst 30 år. Dette er som regel langt under markedspris, og som eier av mange festede tomter vil Opplysningsvesenets fond rammes hardt dersom man er nødt til å følge loven.

Lovendring. Imidlertid sier Grunnlovens paragraf 106 at det «beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme.»

Loven om OVF fastslår at midlene i fondet ikke kan brukes opp eller gis bort.

Regjeringen ønsker å bytte ut denne bestemmelsen med en formulering om at boligtomtefestere kan tilbys lavere innløsingspris og festeavgift enn det som følger av tomtefesteloven. OVF vil da «bli stilt i en klart dårligere stilling enn andre grunneiere», fastslår Smith.

«Gaveelement». «Realiteten er altså at deler av Fondets kapital skal kunne gjevast borttil fordel for festere som eier bolighus. Det er altså tale om et formål som utvilsomt ligger utenfor Fondets eget.»

En eventuell endring av OVF-loven vil kunne påføre fondet et tap på én milliard kroner, «et meget betydelig gaveelement». Imidlertid må Grunnloven endres dersom dette skal kunne skje, mener jusprofessoren.

Domstolene. «Det kan ikke for alvor hevdes at omfattende ensidig begunstigelse av tomteeiere faller innenfor Fondets formål,» skriver han.

Smith fastslår at OVF er et selvstendig rettssubjekt. «Dersom Regjeringen (...) skulle gå videre med saken og lovendringen blir vedtatt i samsvar med forslaget, kan det bli nødvendig å få endringens forhold til grunnloven § 106 avklart gjennom søksmål for domstolene,» mener han.