Nyheter

Opprør mot mannsdominans

Både i Misjonssambandet, i Frikirken og i Pinsebevegelsen er flere lei av at få kvinner leder og forkynner.

– Det er veldig mange kvinner som kjenner på at kirken ikke gir dem muligheten. Fra sjelesorgen har jeg møtt mange dyktige kvinner som har gitt opp å bli forkynnere eller få lederstillinger i kirken, men som har fått bruke evnene sine andre steder, sier Marit Landrø som i 1994 ble den første kvinnelige forstander i pinse­bevegelsen.

LES MER: – Manglende vilje til å løfte fram kvinner i krist­elige miljøer kan ikke lenger bort­forklares, skriver Berit Aalborg

– Ras av reaksjoner

De siste ukene har flere kritisert sine egne kristne sammenhenger for å ha få kvinner som talere og ledere. Landrø tror ulmingen i avisspaltene blir en vekker for Kirke-Norge.

LES MER: – Vi kvinner er ikke veggpryd, skriver prest

• «Så derfor gutter: Vi har fått en utfordring! Vi må se oss selv i øynene og innse at mennene som har gått før oss har skapt en kultur som nå bør endres», skrev Odd Inge Aas (30) på Norsk Luthersk Misjonssambands nettmagasin for tenåringer i forrige uke. Aas ble inspirert til å skrive etter at Ingvild Ofte Arntsen (26) i forrige måned skrev følgende i Korsets Seier om mannsdominans i pinse­bevegelsen:

• «De reaksjonene som bør bekymre oss mest, er de som kommer fra unge jenter med ønske om å lede, som spør seg selv om det er noen framtid for de i våre menigheter». Redaksjonen i Korsets Seier omtaler responsen som et ras av reaksjoner, og viser til at «flere kvinner har i mailer og forskjellige forum de siste ukene delt triste erfaringer».

LES SAKEN HER: – Flere pinse-kvinner, takk

• Også i Frikirkens organ, Budbæreren, har debatten preget spaltene siden november etter at pastor i Oslo Vestre FrikirkeLinn Sæbø ytret blant annet følgende: «Det er ikke bra at alle komitéledere er menn. Det er ikke behagelig at formannskandidatene kun blir stilt ett spørsmål om teologi og det er hvordan de stiller seg til ordinasjon av kvinner (...) Det er ikke ok at vi kvinner kun tas vare på i det sjelesørgeriske rom. Det er ikke OK at dette fortsetter å være et tema når vi samles som kirke.»

LES MER: – Ja, vi ønsker kvinnelige ledere

Kvinnesavn

Også i spaltene til Vårt Land lever debatten. Jeanette Kalmar Frøvik skrev denne uken at hun som ung og søkende så «menn overalt» i kristne sammenhenger.

«Mannlige pastorer, mannlige forfattere og mannlige samfunnsdebattanter. Naturligvis var det mange dyktige og flotte menn som inspirerte meg. Likevel hadde jeg et veldig savn etter synlige og tydelige kvinnelige lederskikkelser», skrev hun om i sin beskrivelse av å være ung og søkende.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Vurderes annerledes

Landets første kvinnelige forstander i pinsebevegelsen, Marit Landrø, mener kristne miljøer fremdeles har en lang vei å gå.

– Ledere i pinsebevegelsen har nå gjort endringer på proklameringsnivå, altså at de uttalt vil ha kvinner i lederstillinger. Men på holdningsnivå blir likevel kvinner annerledes behandlet enn menn.

Landrø refererer til en samtale i forrige uke med en av pinsebevegelsens toppledere. Mannen omtalte ansettelsen av en kvinnelig kollega på en måte som gjorde at Landrø stilte følgende spørsmål: «Ville du vurdert din kollega på denne måten dersom han var mann?»

– Det gis nemlig menn et annet slingringsmonn enn det kvinner får til å vokse og utvikle seg, mener Landrø.

Prest Solfrid Bjørkelid Dyrøy har også engasjert seg i debatten.

– For å sette det på spissen blir jenter fremdeles spurt om å synge og få rollene som danner bakteppet i møtene, mens guttene får talerstolen, sier Dyrøy om det hun ser, blant annet i bedehusmiljøet tilknyttet Den norske kirke i Mandal.

Tror på endringer

Presten tror dette har lite med teologi å gjøre, men at kirkens ledere av gammel vane favoriserer menn.

– At temaet nå blir løftet frem kommer til å føre til endringer, tror hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter