Nyheter

Ødelegger kirker og moskeer

Over hele verden stenges og ødelegges religiøse bygninger av styresmakter, viser ny analyse.

Det vakte internasjonal oppsikt da kinesiske myndigheter rev Sanjiang-kirken i Wenzhou, i april. Den monumentale bygningen var tilnærmet ferdig da myndighetene satte ned foten fordi de mente kirken hadde gått utover byggetillatelsen. Ifølge dokumenter New York Times har gjennomgått, var handlingen imidlertid en del av myndighetenes strategi for å begrense «overdrevne, religiøse steder» og «altfor populære» religiøse aktiviteter.

En ny analyse fra Pew Research Center viser at kinesiske myndigheter ikke er alene om å regulere religiøses bruk av lokaler. I 34 land over hele verden ble kirker, moskeer, templer og andre eiendommer som tilhører religiøse grupper skadet i 2012. Det innebærer at de ble stengt, revet, beslaglagt eller påført ødeleggelser.

Funnene overrasker ikke Ed Brown i Stefanusalliansen, en organisasjon som blant annet arbeider med trosfrihet.

– Dette stadfester en utvikling vi har sett lenge.

Han synes det er urovekkende at religiøse bygninger stenges og rives. Dette er en forverring av trosfriheten, sier han.

Terrorisme. Flest tilfeller er registrert i Kina, Russland og Tadjikistan. I hvert av disse landene talte forskerne over 100 hendelser hvor religiøse eiendommer ble stengt eller påført ødeleggelser. Brown sier det er ulike grunner til at myndighetene gjør dette.

I Tadjikistan og Russland begrunner myndighetene inngrepene med at de vil bekjempe ekstremisme. De mener det foregår terrorplanlegging i religiøse bygninger.

– Det finnes radikale terrorgrupper knyttet til noen moskeer i disse landene. Men myndighetenes linje rammer mange fredelige grupper, som blir satt i samme bås, sier han.

Situasjonen er imidlertid en annen i Burma. Etter at myndighetene myknet opp jerngrepet rundt religionsfriheten, har radikale grupper fått en oppblomstring. Buddhistiske nasjonalister har ødelagt moskeer i landet. Myndighetene sier de ikke har vært involvert. Men i beste fall har myndighetene stått og sett på disse angrepene, mener Brown.

Han sier at det i mange tilfeller er et stort tap for religiøse å miste bygningene sine.

– Det føles ofte som et angrep mot dem og deres gruppe. Bygningene har stor symbolverdi.

Smertefullt. Følelsene knyttet til religiøse bygninger er gjerne sterke, bekrefter Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder.

– Religion er ikke bare åndelighet, men har ofte en form for materielt rammeverk.

Dermed kan det oppleves veldig smertefullt å miste sin lokale kirke, moské eller tempel. Både i offentlig religion og i folkelig religiøsitet spiller bygningene en viktig rolle, mener Repstad. I Norge blir dette tydelig når kirker skal brukes til verdslige formål eller rives. Da kommer det gjerne sterke, følelsesmessige reaksjoner fra deler av lokalbefolkningen.

Men sorgen etter å ha mistet sine religiøse bygninger er like sterk uavhengig av land og religion.

– På mange måter oppfattes disse lokalene som hellige steder. Dette gjelder alle religioner, på tvers av offisielle teologiske forestillinger, sier Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter