Nyåndelighet inntar kirken

– De nyåndelige med kirkelig bakgrunn beveger seg med ett ben i hver leir. Det er like mye nyåndelighet blant kirkemedlemmer som de som ikke er medlemmer. Nyåndelighet er absolutt blitt en del av Den norske kirke blant de som går i kirken en gang iblant, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved KIFO.

I kirken. Lærer ved Bibelskolen i Grimstad, Marit Elisabeth Berling, har skrevet en masteravhandling ved Det teologiske menighetsfakultet om nyåndelige trender. I en artikkel i tidsskriftet Ung Teologi refererer hun til en undersøkelse stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har gjort blant nyåndelige:

* 23 prosent definerer seg som kristne.

* 56 prosent har hentet åndelig/spirituell inspirasjon fra kristendommen

* 60 prosent mener de har fått en kristen oppdragelse i høy eller noe grad.

* 53 prosent er medlem av Den norske kirke, men de færreste deltar på gudstjenester eller andre samlinger.

* 42 prosent tror at når vi dør, så gjenfødes vi til et nytt liv her på jorden.

* Mindre enn 1 prosent tror vi havner i enten himmel eller helvete.

– Hvor er det tradisjonell kristen tro og nyåndelighet skiller lag, Botvar?

– Et sentralt punkt er gudsbilde, hvordan man betrakter Gud. Noe nyåndelighet går i panteistisk retning, at Gud er overalt i tilværelsen, andre ser på Gud som en kraft utenfor mennesket. Slike oppfatninger markerer vel et vesentlig skille fra kristen tro.

Engleskole. Janne Dale Hauger (27) er en av deltakerne på Engleskolen som arrangeres av det kristne praksisnettverket Substans og organisasjonen Areopagos. Kurset avsluttes med deltakelse på Alternativmessen sammen med representanter fra Areopagos kommende helg.

Da har deltakerne vært gjennom undervisning, gruppesamtaler, selvrefleksjon og praksis for å finne svar på hvordan de som kristne skal forholde seg til fenomener som healing, reinkarnasjon, spiritisme og karma.

– Jeg kjente et behov for å rydde litt i «sysakene» med tanke på hva jeg egentlig tror på og ikke, forteller hun.

Frykt. Notto R. Thelle, seniorprofessor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, har hatt mye kontakt med alternative miljøer i mange år. Han mener at Den norske kirke har vært altfor fryktsom fra første stund.

– Nyåndelighetens inntog begynte på 60-70 tallet. Det kom mange fryktreaksjoner. Kirkens respons var at man dels trakk på skuldrene og mente at dette komme til å forsvinne. Dels så man det som konkurranse på egen banehalvdel og ønsket å bygge «bolverk mot det fremmede».

– Hvordan skal man som kirke forholde seg til nyåndelige miljøer?

– Min grunnholdning er en blanding av åpenhet og kritisk refleksjon. De fleste er oppegående, dyktige og normale mennesker. Men det finnes åndelige juksemakere der også.

Reinkarnasjon. Professor ved Det teologiske menighetsfakultet, Jan-Olav Henriksen, mener det finnes noen steder der nyåndelighet og kristen tro skiller lag.

– Kristen tro er forankret i Jesus. Derfor er et avgjørende kriterium hvorvidt de nyåndelige praksisene har plass til eller bekrefter det kristne vitnesbyrdet om Jesus. I tillegg til det må vi si at kristen tro tror at den Gud som Jesus vitner om er en som har skapt alt og virker i hele sitt skaperverk.

– 4 av 10 nyåndelige tror på reinkarnasjon. Er det forenlig med kristen teologi?

– Det er ikke kristen teologi.

Gud som far. Prest Asbjørn Stavenes i organisasjonen Areopagos mener det unike med kristen tro er relasjonen til Gud som skaper og far.

– Det har ikke mennesker innenfor det nyåndelige og alternative miljøet. Der snakker man om kjærlighetsenergier, vibrasjoner og visdom. Det som er større enn oss er redusert til energier og ikke et ansikt vi kan forholde oss til og takke, sier Stavenes.

Relasjoner. Likevel er han lite opptatt av diskusjoner. Han vil heller møte det nyåndelige med samtale og gjennom relasjoner.

– Tidligere var jeg opptatt av å vinne diskusjoner og ha rett, men da tapte jeg relasjoner. Nå er jeg mer opptatt av å vinne relasjoner og tillit, så kan vi underveis oppklare ulike måter å tenke på gjennom samtale. Gud er et mysterium som vi ikke klarer å fange i én dogmatikk. Det gjør at han kan bli tilgjengelig for alle.

– Vi må starte med hva vi har til felles som mennesker, ikke med å kritisere, sier Janne Dale Hauger.

– Mange i den alternative bevegelsen har kommet bort hjemmefra og vet ikke hva de har mistet eller hva de søker. Mange er hjemløse, men de vet ikke hva de søker eller lengter etter, sier Stavenes.