Før onsdag kveld hadde lederne i Den katolske kirke i Norge aldri hørt om mannen som nå er deres øverste leder. Den nye paven kom tilsynelatende fra «det store intet».
Kardinalen og erkebiskopen fra Buenos Aires var ikke nevnt i de omfattende mediespekulasjonene om hvem som skulle bli St. Peters neste etterfølger. Heller ikke kilder i Den katolske kirke nevnte Bergoglios navn.
LES MER: Anklager for unnfallenhet under «Den skitne krigen»
– Godt valg. – Så feil kan man ta. Også i katolske miljøer kom dette valgresultatet helt overraskende. Svært få i Norge hadde hørt om denne mannen. Valget av Bergoglio er et tegn på at Den hellige ånd er klokere enn vi er, sier Pål Bratbak, pressetalsmann i Oslo katolske bispedømme.
– Men det tok ikke mange sekunder før jeg skjønte at dette var et godt valg. Tonen, ordvalget og kroppsspråket til pave Frans da han sto fram på balkongen, viste at dette var rett mann, mener Bratbak.
LES MER: Eidsvig: Pavens navns navn tyder på reformvilje
Jobbet i Argentina. Sokneprest Arne Marco Kirsebom i St. Olav katolske menighet i Oslo, studerte og arbeidet som prest i arbeidet i Argentina fra 1998 til 2002. Han hadde på forhånd uttrykt sterke forhåpninger om at den nye paven skulle komme fra Latin-Amerika.
– Men jeg tenkte ikke på Bergoglio som pavekandidat. Jeg var ikke klar over at han var blant de aktuelle, sier Kirsebom.
VÅRT LAND MENER: En ydmyk pave
– Du var i fire år prest i Buenos Aires, der Mario Bergoglio var erkebiskop. Kjenner du den nye paven personlig?
– Nei, jeg har aldri møtt ham. Argentina er like stort som Vest-Europa, og Buenos Aires er en enormt stor by med 13,5 millioner mennesker. Riktignok lå mitt bispedømme under hans erkebispesete, men vi arbeidet så godt vi kunne i menigheten og fulgte ikke så nøye med på hva erkebiskopen drev med.
Profilert. – Mario Bergoglio var den høyest rangerte katolske lederen i Argentina. Var han nasjonal kjendis?
– Han var den mest profilerte katolske lederen i Argentina. Mitt generelle inntrykk var at mediene i landet dekket kirkeliv og kirkelige markeringer bredt. Mange av kirkens biskoper, blant dem Bergoglio, var tydelige i sitt sosiale og sosialetiske engasjement. Erfaringene fra hvor ille det hadde vært i juntatidens Argentina, hadde ført til at kirkens ledere var opptatt av å stå fram som uredde forsvarere for de fattige og svake i samfunnet.
