Nyheter

Nektet elever å starte kristent skolelag

Senere ombestemte rektoren ved Moster skule seg.

Ingeborg Furre og venninna Maria Solås fikk først nei da de ville starte kristent skolelag på skolen. Men skoleledelsen snudde. Nylig arrangerte de to jentene sitt første skolelagsmøte.

Furre og Solås som går i 10. klasse ved Moster skule, opplevde det enkelte har erfart også andre steder i landet; at ledelsen ved skolen ikke vil tillate at religiøse eller politiske grupper holder møte på skolen.

DISKUTÈR: Kristen? Vennligst forlat området.

Møte. De avtalte et møte med rektor på nyåret for å fortelle at de ville starte et kristent skolelag og be om lov til å holde møter på skolen. De regnet med at det ikke ville være noe problem, også ut fra at dette er et lokalmiljø der mange er kristne.

Rektor syntes i og for seg det var prisverdig at elever tok initiativ, men viste til at ledelsen ved skolen hadde bestemt at skolen skulle være nøytral, og derfor måtte si nei både til religiøse og politiske grupper.

LES OGSÅ: Må si ja til skolelag

Overrasket. De to jentene ble overrasket, men etter å ha tenkt seg om, bestemte de seg for å gå videre med saken. Etter å ha vært i kontakt med Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) sentralt, og etter å ha snakket med blant andre lederen av foreldreutvalget (FAU) ved skolen, ba de rektor om et nytt møte.

- Der fortalte vi litt mer om hvordan vi tenkte, og hun sa litt mer om hvorfor skoleledelsen hadde tatt det standpunktet de hadde. På slutten av samtalen sa hun at selv om det var uenighet om dette både i FAU og på rektormøtet, ville hun gi oss lov likevel, forteller de to.

Det ble stilt ett krav: At det ikke skulle være folk utenfra som for eksempel skulle holde andakter.

- Det synes vi er litt dumt. Men det viktigste er at vi får lov til å arrangere møter, og at vi er i gang med kristent skolelag, sier de to jentene.

19 elever møtte fram på det første møtet, og det synes initiativtakerne er bra. Møtet ble holdt i et friminutt på skolen. Både Furre og Solås går i avgangsklassen på ungdomstrinnet, og de prøver nå å få med seg noen yngre elever som kan føre det kristne skolelaget videre også når nytt skoleår starter til høsten.

LES MER: http://www.vl.no/samfunn/kaster-ut-skolelag/Kaster ut skoleleag

Ikke kristen-nekt. Rektor ved Moster skule, Anne Søvold Vikanes, sier at kristen-nekt ved skolen aldri har vært noe siktemål.

- Det er kjekt med elevengasjement, enten det er Natur og Ungdom, kristelig skolelag eller politisk ungdomsorganisasjon. Grunnen til at det første svaret var nei, er våre erfaringer fra tidligere der noen av elevene våre følte det påtrengende og vanskelig med invitasjoner og press fra medelever for å gå på møtene. Moster er ei bygd der det er mange ulike kristne grupperinger. Det som kjennes helt naturlig, trygt og godt for noen, kan oppleves som det motsatte for andre. Noen ungdommer ønsker ikke å være en del av et kristent fellesskap, og vi ønsket derfor i utgangspunktet å respektere deres ønske.

Hun sier det var ulike meninger både i FAU og i rektorkollegiet i Bømlo. Men etter å ha gått noen runder, synes hun den løsningen man kom fram til er god, og hun tror den vil fungere for alle elevene på skolen.

LES MER: Vil ikke ha skolelagsforbud

Prinsipp. Kommunikasjonsleder Guro Abrahamsen i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag opplyser at de av og til blir kontaktet av elever rundt om i landet som har problem med å få lov til å starte kristent skolelag og drive aktivitet på skolen.

Hun viser til at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) i fjor vedtok en rettleder til skoler og skoleeiere om organisasjoners plass i skolen. Rettlederen ble utarbeidet etter at Laget tidligere hadde fått gjennom en resolusjon på Barne- og ungdomstinget.

- Hovedsaken er prinsippet om elevaktiviteter i skoletiden. Skal ungdom få kunne møtes i friminutt eller midttime uavhengig av om det er religiøst eller ikke? Ja, sier både Kunnskapsdepartementet, LNU og Laget. Når deltakelse er frivillig, skal ikke organisasjoner med partipolitisk eller religiøs tilknytning bli behandlet annerledes enn andre barne- og ungdomsorganisasjoner, mener Abrahamsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter