Kirken er langt fra noe fristed for korrupsjon. På verdensbasis dreier det seg om store summer som forsvinner i kirkelig kriminalitet.
Lørdag vedtar trolig Det Norske Misjonsselskaps rådsmøte at alle formelle møter i hele organisasjonen skal være åpne for allmennheten.
– Dette det viktigste enkeltgrepet vi kan ta for å forebygge korrupsjon, sier generalsekretær i NMS, Kjetil Aano, til Vårt Land. Nå oppfordrer han alle misjonsorganisasjoner til å bli mer transparente.
Kirkelig kriminalitet
En ny rapport viser at 24 milliarder dollar, vel 130 milliarder norske kroner, i år vil forsvinne sporløst. Tallene er regnet ut av forskere fra World Evangelization Reserach Center i Virginia og Gordon-Conwell Theological Seminary i Massachusetts, og er publisert i International Bulletin of Missionary Research.
Beregningene er gjort på bakgrunn av kjente korrupsjonsskandaler og beregninger gjort på andre samfunnsfelt.
– Det er store mørketall, og vi så derfor på andre studier som var gjort. Dette skjer i alle deler av samfunnet, og er et globalt grådighetsproblem blant mennesker, sier Todd M. Johnson ved Gordon-Conwell til Vårt Land.
I følge beregningene til Johnson og hans kolleger har korrupsjon i kirkelig sektor økt med 8 milliarder dollar siden år 2000, og vil øke til 65 milliarder dollar innen 2025. Det tilsvarer verdien av de samlede oljeforekomstene i Barentshavet.
– De største summene finner vi i rike land, først og fremst USA og Storbritannia, men det største potensialet for korrupsjon er Brasil og andre fattige land der kristendommen vokser sterkt. Når misjonen er på fremmarsj, følger ressursene etter, og der man har dårlige rutiner er det lett å omgå lovene, sier Johnson.
Gamblet bort
I saken om en burmesisk prest som har underslått bistandsmidler, er Norad-direktør Poul Engberg Pedersen ikke er fornøyd med at Kirkens Nødhjelp så langt har holdt tilbake informasjon om korrupsjonssaken ovenfor norske myndigheter. Årsaken skal være av hensyn til kirkens vanskelige situasjon i Burma.
– Vi må opptre med en viss kulturell sensitivitet. Det betyr ikke at vi skal gi etter på kravene om ærlighet, åpenhet og innsyn. Men vi må kanskje gå noen steg først i forhold til våre partnere, og forklare hvorfor dette er så viktig for oss, sier Aano, og forteller at også partnerorganisasjonene har reist kravet om bedre innsyn i NMS´s forvaltning.
Kulturell forklaring
– Kultur kan brukes til å forklare korrupsjon, men ikke for å unnskylde korrupsjon, sier programdirektør i NMS, Anne Karin Kristensen til Vårt Land. Torsdag denne uken innledet hun et seminar under NMS´ internasjonale kirkelederkonferanse om «transparens og korrupsjon». Kirkeledere i andre land delte her erfaringer, og den etiopiske kirkepresidenten Biskop Iteffa Gobena understreket at de kulturelle forholdene i Etiopia er svært forskjellige fra Norge, men at det er svært viktig at kirken går i bresjen for en motkultur.
Offentlighetslov
Når rådsmøtet i NMS i dag går til avstemning om å endre paragraf 15 i organisasjonens vedtekter, innebærer det at NMS adopterer den loven som gjelder for den offentlige forvaltningen, med åpne møter og mulighet til innsyn i saksdokumenter. Målet er å gjøre organisasjonen så åpen som mulig, både internt, ovenfor samarbeidspartnerne, og ovenfor allmennheten. Ifølge Aano har den norske offentlighetsloven vært noe av inspirasjonen, men han mener også at det er et Bibelsk prinsipp.
– Transparens er et viktig prinsipp, fordi det ansvarliggjør oss i forhold til alle vedtak, og stenger muligheten for å ta snarveier. Jeg oppfordrer også de andre misjonsorganisasjonene til å ta grep for bedre innsyn, sier Aano.
– Hvor mange korrupsjonssaker har vært på ditt bord?
De åtte årene jeg har vært her, har vi hatt flere saker som dreier seg om uakseptabel rapportering, og at pengene sannsynligvis er brukt til andre ting enn hva som var intensjonen. Den kan dreie seg om at penger fra ett prosjekt av prekære grunner har gått til et annet prosjekt, eller det kan være underslag. Vi har hatt 4-5 betydelige saker som alle har vært omtalt i mediene, sier Aano.
