Nyheter

Misjonsledere må vente lenge på avklaring i søksmål

Tre måneder etter dommen snakker misjonslederne Øyvind Åsland og Arnfinn Løyning for første gang ut om overgrepssaken.

– Jeg anser det som ikke sannsynlig at saken blir avvist, sier Kjetil Mjaaland, til Vårt Land.

Han er advokat for kvinnen som i en uke i september satt i Stavanger tingrett med topplederne i Misjonssambandet (NLM) og Frikirken på motsatt side av lokalet. Den tidligere eleven ved misjonens skoleinternat i Taiwan saksøkte de to organisasjonene for omsorgssvikt, overgrep og manglende oppfølging.

LES MER: Derfor ble misjonen frifunnet i tingretten

«Vant» første runde. Misjonsorganisasjonene ble frikjent for å ha juridisk og økonomisk ansvar for det som rammet kvinnen. Men i november anket hun avgjørelsen til høyere rettsinstans. Siden har misjonsorganisasjonenes advokat gitt sitt tilsvar til ankeskriftet. Organisasjonene hadde håp om at siste ord var sagt i og med dommen i Stavanger tingrett.

Det er Gulating lagmannsrett som avgjør om anken skal etterkommes. Fra flere kilder får Vårt Land vite at avgjørelsen er like rundt hjørnet, og at saken etter alt å dømme kommer til behandling i lagmannsretten.

LES MER: Anker frifinnelse av misjonsorganisasjoner

Lang kø. En formell avklaring av spørsmålet om anke kan komme meget raskt, men det vil likevel gå lang tid før saken kommer opp til ny behandling i retten. Køen av saker i Gulating lagmannsrett er så lang at det kan godt tenkes at internatbarn-saken ikke kommer opp før etter sommeren 2014.

Misjonslederne Øyvind Åsland i NLM og Arnfinn Løyning i Frikirken har vært meget tilbakeholdne med å kommentere rettssaken. Men nå har de to latt seg intervjue i et fellesintervju som trykkes i de to organisasjons- og samfunnsbladene deres, Utsyn og Budbæreren. Der blir de spurt hva de tenker om at saken er anket.

– Vi ønsket ikke at saken skulle komme for retten, men har forholdt oss til det, og tar til etterretning at saken er anket. Nå prøver vi å se fremover og tenker at det for alle parter blir godt å få en rettskraftig dom å forholde seg til, svarer Løyning.

– Vi kan ikke prosedere saken i media, og har respekt for den prosessen som nå skjer i rettssystemet, sier Åsland.

– Vi mener det har vært klokt å la vår advokat svare på de juridiske spørsmålene og ellers forholde oss i ro så lenge saken er i rettsvesenet, tilføyer Løyning.

LES MER: Misjonærbarn kan ikke kreve erstatning fra organisasjonene

Tilbakemeldinger. Åsland legger ikke skjul på at det har vært «krevende å forholde seg til de juridiske sidene ved saken, og skape forståelse for hva det innebærer».

– I denne typen saker sitter vi vanligvis på den andre siden av bordet, tar imot sterke historier og støtter dem som har opplevd vonde ting. Nå er vi ikke i det pastorale rom, men i jusens. Det har vært vanskelig, sier Løyning.

Begge opplever at det er mye engasjement og at denne saken opptar mange.

Åsland forteller at det særlig kommer tilbakemeldinger fra familier som selv har vært ute i misjonærtjeneste:

– Når en slik sak blir aktualisert bringer det opp mange følelser i familier som har opplevd adskillelsestematikk, sier han.

LES MER: 'Mange foreldre tar dårlige valg på vegne av sine barn. Det må foreldrene ta ansvar for'

Far vitnet. Utsyn og Budbærerens intervjuer viser til at saksøkers far – en mangeårig ansatt i Misjonssambandet – ble bedt om å vitne i retten.

– Var dette riktig?

– Ja, ut fra det søksmålet som var grunnlag for rettssaken, mener vi det var viktig å høre familiens historie, svarer Åsland.

Både han og Løyning mener at «det ikke handlet om at faren skulle vitne mot sin datter, men om å få frem viktige sider ved saken».

– Organisasjonens advokat har blitt kritisert for å bruke en tøff tone under rettssaken. Er dere enige i det?

– Selve saken er ubehagelig. Den berører personlige forhold i livet til saksøker. Det har også ført til at vår advokat har stilt spørsmål i retten som enkelte har opplevd både tøffe og ubehagelige, men siktemålet hans har vært å få belyst saken så grundig som mulig, svarer Åsland.

– Retten må også belyse spørsmål som kan være ubehagelige. Vi mener advokatene på begge sider har gjort jobben sin, tilføyer Løyning.

– Ikke kompetente. I intervjuet som nå først er publisert i Budbæreren, blir det referert til det Anne-May Grasaas, leder for Frikirkens misjonsarbeid på det aktuelle tidspunktet (på slutten av 1980-tallet), sa i tingretten: «Vi hadde den gang ingen rutiner for håndtering av denne type saker. Vi manglet felles forståelse og språk. Mye var vi ikke kompetente til å håndtere.»

Løyning og Åsland mener at dette ikke var spesielt for deres organisasjoner.

– Ingen kirkesamfunn eller organisasjoner hadde den gang ordninger for håndtering av seksuelle krenkelser. Slik var det også i samfunnet for øvrig. Dette var en generell mangel. Da problematikken ble kjent, var kirkesamfunnene og misjonen raskt ute med å få på plass retningslinjer, sier Løyning.

– Men tenkte organisasjonene at misjonærkallet var så viktig at det var greit at barna «betalte en pris»?

– Mye kunne vært sagt om hvorfor skoleordningene ble som de ble. De fleste mente lenge at internatskolene var en god ordning. Systemet ble utformet på bakgrunn av den kunnskapen som den gang var tilgjengelig, sier Løyning.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter