Nyheter

Misjonen uvitende om homoholdninger

En rekke ­afrikanske land har strenge straffer for homofili. Norsk misjon aner ikke hva kirkene de har bygget mener om saken.

– Dette er litt pinlig, utbryter utenlandssjef Tone Lindhjem i Misjonsalliansen når hun får spørsmål om homolovgivningen i Liberia, der organisasjonen arbeider. Hun vet ikke at landet har fengselsstraff for homoseksuelle handlinger. Dermed vet hun heller ikke hvilken holdning organisasjonens samarbeidskirke i landet, United Methodist Church, har til denne straffen.

Tar avstand. I Uganda var kristne pastorer og deres menigheter pådrivere da landet i fjor høst var i ferd med å få dødsstraff for homofili. I februar ble loven undertegnet, men strafferammen redusert til fengsel på livstid. Norske kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner har tatt tydelig avstand fra loven gjennom sine paraplyorganisasjoner Norges kristne råd og Norme.

Men Uganda er ikke alene om å ha knallharde straffer for homofili. En rekke afrikanske land står på listen over land der homofile forfølges i lovverket. I de samme landene har norske misjonsorganisasjoner vært med på å bygge opp nasjonale kirker, som de fortsatt samarbeider tett med.

Når Vårt Land undersøker, viser det seg at ingen av organisasjonene har noen strategi for å unngå «ugandiske» holdninger i disse kirkene. De vet dessuten svært lite om verken landets lovgivning eller sine egne samarbeidskirkers syn på menneskerettighetene for homofile.

Lang liste. Det gjelder Ungdom i oppdrag, som har arbeid i Tanzania. Der kan homofili straffes med livstid i fengsel. Det vet generalsekretær Andreas­ Nordby ingen ting om. Han aner heller ikke hva kirkene de samarbeider med i landet mener om saken.

Det gjelder Det norske misjonsselskap (NMS), som arbeider i Etiopia. Der straffes homofili med fra ett til 15 års fengsel. Men generalsekretær Jeffrey Huseby må melde pass når Vårt Land spør om både lovgivningen og hva kirken mener om saken.

Det gjelder De norske pinsemenigheters ytremisjon, som i tillegg til Uganda også arbeider i Etiopia, Tanzania og Kenya. Sistnevnte land har en strafferamme på 14 års fengsel for homofili. Men generalsekretær Bjørn Bjørnø vet bare hvordan lovgivningen er i Uganda. Hva kirkene mener om de strenge straffene i de tre andre landene, vet han ikke.

Det gjelder Normisjon, som blant annet har arbeid i Senegal.­ Når Vårt Land ringer er Svein Granerud fungerende­ utenlandsleder. Han vet ikke at ­Senegal har ett til fem års fengsel­ for homofili.

Det vet heller ikke Tore Arne­gård, som er generalsekretær i Norsk Muslimmisjon – en ­annen organisasjon som arbeider­ i Senegal.

Det gjelder De Frie Evange­liske­ Forsamlinger, som inntil nylig har hatt misjonærer i Swazi­land, og fortsatt har tett kontakt med kirken i landet. Her er homofili straffbart, men rammen udefinert. Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen ber meg ringe den tidligere misjonæren. Han tar ikke telefonen.

«Uklar kirke». Også generalsekretær Øyvind Aadland i bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen bommer når Vårt Land ber ham gjøre rede for lovgivningen, og gjetter at de muslimske landene organisasjonen arbeider i har strengere lover enn de østafrikanske landene Kenya og Tanzania. I virkeligheten er det motsatt: I Mali, Niger og Burkina Faso er det strenge sosiale sanksjoner for homofile handlinger, men de rammes ikke av straffeloven. Aadland understreker at Strømmestiftelsens partnere ikke primært er kirker, men ideelle organisasjoner.

Den organisasjonen som vet mest er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Lederen for NLM Utland, Hjalmar Bø, vet ikke nøyaktig hvordan lovgivningen er i Etiopia, Kenya og Tanzania, men vet at den er «veldig restriktiv».­ Han kan ­også fortelle at kirken­ i Etiopia har «uttrykt seg noe uklart» om sitt standpunkt: «Den er moderat»­ i møte med NLM, men i andre sammen­henger positiv­ til strenge lover».­ Han har mindre kunnskap om de andre­ kirkene NLM samarbeider­ med.

Det må også nevnes at Normisjon­ er i oppstarten av sitt arbeid i Senegal og har ifølge Svein Granerud ikke etablert en samarbeidsavtale med noe kirke­samfunn.

Ingen planer. På spørsmålet­ om organisasjonene har en plan for å påvirke sine samarbeids­kirker, eller kristne de ­møter gjennom sitt arbeid, svarer­ organisasjonene­ det samme:­ ­Ingen har noen konkrete­ planer­ om dette. De understreker at samarbeids­kirkene er likeverdige­ partnere som ikke kan overstyres,­ men mener­ at ­temaet kan tas opp på en ­respektfull måte.

Også her skiller NLM seg noe ut: Utenlandsleder Hjalmar Bø forteller at de «har tatt saken opp og vil gjøre det videre». Heller ikke de har noen spesiell­ plan, men sier, i likhet med de andre organisasjonene at de «vil arbeide imot diskriminering på grunn av kjønn, religion og seksuell legning i alt sitt arbeid».

Generalsekretær Jeffrey ­Huseby i NMS sier at de nå vil diskutere hva de skal foreta seg i de landene dette er aktuelt.

Til sammenligning sendte ­eksempelvis den toneangivende­ amerikanske baptistpastoren Rick Warren et såkalt «hyrdebrev» på video til sine ugandiske­ samarbeidskirker for flere år ­siden for å unngå at de støttet en antihomofil straffelov i landet. Dette skjedde imidlertid først etter at Warren fikk ­anklager om å være unnfallende.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter