Martin fikk trosråd fra farmor

– Min flotte farmor har gitt meg tre råd: Ha beina på bakken, få deg en utdannelse og ha Jesus i hjertet, sa fotballspilleren Martin Ødegaard til en fullsatt Bragernes kirke i Drammen tirsdag kveld.

Nyvigslet biskop Per Arne Dahl er på «turné» rundt i bispedømmet og hadde invitert med seg tre generasjoner Ødegaard på kulturfest i kirken.

Ødegaard er kåret til verdens største fotballtalent og er tidenes yngste spiller som har spilt en EM-kvalifiseringskamp – uansett land. Også i et VG-intervju har den unge fotballspilleren snakket om tro.

LES OGSÅ: Supertalent henter styrke i troen

– Jeg er oppvokst med en kristen familie. Det er viktig både for meg og de andre i familien min, sier Martin Ødegaard til VG.

– Hva gir de verdiene deg? spurte VGs journalist.

– Det har nok en del å si. Både med seriøsitet og folkelighet. Jeg tror det kommer litt derfra. Det er viktig for meg, svarer 15-åringen.

LES OGSÅ: Farmor til verdens beste fotballtalent: «Ha Jesus i hjertet»

Arv – ingen selvfølge

Men at gudstro går i arv er ingen selvfølge, ifølge Erling Birkedal, prosjektleder ved Menighetsfakultetet.

– Faktisk synes det mer vanlig at barn av foreldre med ateistisk eller agnostisk overbevisning får tilsvarende holdning når de blir voksne, enn at barn av foreldre med en kristen gudstro beholder tilsvarende tro, sier han.

Birkedal står bak en dybdestudie av unge østlendingers gudstro (se faktaboks).

– Hva har størst betydning for at gudstroen opprettholdes?

– At den oppleves relevant og viktig for dem rent følelsesmessig. Minner fra barndommen, for eksempel en opplevelse av gudsnærvær i form av omsorg og hjelp, synes å være det mest slitesterke på lang sikt. Har man en slik opplevelse, kan det være grunnlag for at troen overlever til tross for motargumenter og aggresjon mot gudstro generelt, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ingen Gud

Humanetiker og overlege ved Oslo universitetssykehus, Morten Horn, er oppvokst i samme hus som sine besteforeldre, Kristian og Ester Horn. De grunnla Human-Etisk Forbund i 1956. Også foreldre til Morten Horn er humanetikere.

– Jeg vokste opp i et hjem hvor fravær av religion var normaltilstanden, sier Morten Horn.

– Det har jeg også som ideal å videreføre til mine egne barn. Selvsagt snakker vi ikke om religion hjemme, for det har vi ikke et forhold til.

LES OGSÅ: – Jeg kan for lite om kristendommen

– Hva hadde du da tenkt hvis barna dine kom hjem og sa de ville være kristne?

– Hvis de kommer hjem i voksen alder og har begynt å gjøre opp sine egne tanker, er det én ting. Det er mer problematisk hvis de kommer hjem og har fått slike tanker fra barnehagen eller skolen, sier Horn.

Humanetikeren ønsker å gi barna sine den samme oppveksten som han selv hadde. En oppvekst han beskriver som «fri fra det religiøse metafysiske».

– Barna mine skal slippe å vokse opp med foreldre som konstruerer et tankesett om hvordan verden er skapt, uten å ha grunnlag for det. Samtidig ønsker jeg å ha et hjem hvor vi er opptatt av etikk og verdier.

Ingen automatikk

Erling Birkedal på MF sier at for dem som ikke har barndomsminner om et gudsnærvær, er det avgjørende hvem man omgås, spesielt i ungdomstiden.

I undersøkelsen var det mange eksempler på at det skjedde noe med troen ved bytte av ungdomsmiljø, for eksempel overgangen fra ungdomsskole til videregående skole.

– Dette er sårbare situasjoner, spesielt hvis troen i hovedsak har blitt opprettholdt av bekreftelse gjennom samvær med andre som har tilsvarende tro.

– Hvorfor er det enklere å overføre en ateistisk eller agnostisk overbevisning?

– Når er det ikke nødvendigvis slik at det skjer en bevisst overføring fra foreldrenes side. Det er nok mer slik at det er det totale oppvekstmiljøet for barn og unge og kulturen generelt som spiller på lag med foreldre. De fleste barn og unge møter nok i større grad en praktisk ateisme enn en praktiserende gudstro. De foreldre som har en gudstro får mindre støtte i den allmenne kulturen.

En gudstro har dessuten noe uforutsigbart ved seg, mener Birkedal.

– Det skaper naturligvis gode forutsetninger dersom foreldre åpner opp for troen og legger premissene for barna ved at de får møte tro i praksis. Men det er ingen automatikk i at en viss mengde undervisning og oppdragelse gir et bestemt resultat. Det er noe uforutsigbart ved troen som ingen mennesker har kontroll over.

– Ukjente faktorer

Tidligere Normisjon-general Rolf Kjøde og hans kone Bente Sunde Kjøde, har bevisst formidlet sin kristne tro videre til sine barn, Anna-Marie Kjøde Olsen og Karl-Johan Kjøde.

– Vi har selvfølgelig fortalt bibelhistorien, lest bøker og bedt ved senga, men trospraksisen mener jeg kanskje er like viktig. For eksempel har vi bedt sammen ved akutte behov. Det er viktig at bønn er noe som trer i kraft når man trenger det på en spesiell måte, sier Rolf Kjøde, som nå er leder for kurs- og oppdragsvirksomheten ved NLA Høgskolen.

For ekteparet Kjøde har det også vært viktig å ta barna med i et kristent fellesskap. Dette har ikke vært tvang, ifølge Kjøde, men noe de på et tidspunkt fikk velge selv.

– For oss har det dessuten vært viktig at det var samsvar mellom hvordan vi lever, og det vi måtte mene og stå for. Hvordan bruker vi tiden og pengene våre? Hva viser vi er viktig for oss? Men selv om vi har forsøkt å praktisere alt dette, så er det ingen garanti for at det skaper tro hos barna, sier han.

– Vi kjenner mennesker som vi tenker har gjort omtrent det samme som oss og hvor resultatet ikke har blitt det samme. Det ligger noen ukjente faktorer ved troen som vi ikke rår over.

LES OGSÅ: Som far, så bispesønn

– Foreldrene viktig

Solveig Slettahjell, artist og prestedatter, er ikke sikker på at hun ville vært kristen i dag uten troen til foreldrene.

– Det er på grunn av dem at jeg ble introdusert for kirke og trosliv. Jeg er vokst opp godt utenfor bibelbeltet. Der var det ikke gjengs kultur å gå i kirken, for å si det sånn.

– Men mange vokser opp i kristne hjem og forlater troen?

– Det tror jeg har mye å gjøre med hvordan foreldrene forvalter troen. Mine foreldre har hatt en veldig jordnær og raus måte å forvalte det hele på, både overfor oss søsken og i sine egne liv. Det er nok den viktigste grunnen til at jeg fortsatt kan relatere meg til troen. I tillegg har jeg alltid fått lov å tvile og det har vært plass til hele meg, sier hun og legger til:

– Særlig deres diakonale engasjement har vært en av de direkte årsakene til at jeg har vært nødt til å ta deres tro på alvor, fordi jeg har sett hvordan den har forpliktet til å prøve å gjøre en forskjell for folk. Det er vanskelig å argumentere mot, enkelt og greit.

Likt som 1970-tallet

For 35 år siden satte Vern Bengson ved University of Southern California i gang et forskningsprosjekt der han undersøkte religiøs tro og praksis hos mer enn 3.500 besteforeldre, foreldre, barnebarn og oldebarn.

I et intervju med avisen Christianity Today forklarer Bengson at foreldre overfører tro til barn i dag, i like stor grad som på 1970-tallet.

– Til tross for mange samfunnsendringer som har ført oss mot større grad av individualisme og bort fra kollektive familieverdier, går over halvparten av unge voksne i foreldrenes fotspor. Denne andelen var den samme som på 1970-tallet, sier Bengson.

– Hvilke faktorer forklarer hvorfor noen foreldre fører troen videre, mens andre ikke gjør det?

– Det er en innlysende grunn, som er mer innlysende enn jeg først trodde: Foreldre som modellerer tro. Dersom foreldrene ikke viser sin tro, vil barna ikke har religiøse forbilder å etterligne. Med andre ord, ikke bare send barna til kirken, gå med dem, sier forskeren.

Komiker-far

At tro går i arv synes derimot Asbjørn Henry Johansen, far til komiker Bård Tufte Johansen, er et problematisk begrep.

– Du arver ikke tro. Det er til syvende og sist et personlig valg. Men både faren min, farfaren min og oldefaren min var kristne, sier Johansen.

Han er evangelist og tidligere pastor i Skien Misjonskirke.

– Det at vi er kristne har preget vår livsstil, spesielt siden jeg har reist og deltatt på store konferanser og leirer der hele familien har vært med. Dessuten har vi hatt besøk av mange kjente og interessante personligheter som har gitt input fra mange hold, sier Johansen.

– For øvrig har jeg og kona mi vist at vi er glad i hverandre og respekterer hverandre. Det har vi sett på som viktigere enn husandakter. Jeg tror også på veldig mye liv og moro i kristne familier. Humor har vi hatt mye av.