Målrettet Nigeria-svindel mot kristne

«Kjære venn i Herren. Jeg hilser deg, du som er i Kristus. Det er en velsignelse å nå deg gjennom dette mediet og jeg ber om at vi skal bli bedre kjent. Denne e-posten er kun et første steg i vår relasjon.»

Slik begynner e-posten fra en angivelig nigeriansk kvinne bosatt i byen Benin, sendt til en av Vårt Lands medarbeidere. Kvinnen forteller om seg selv og sin familie. Det er harde kår, mannen har ingen jobb, men heldigvis har hun Jesus. Kvinnen er aktiv i menigheten og halvveis ut i e-posten kommer forespørselen: Hun trenger bibler. En spesiell utgave etterspørres, link til nettbutikk og adresse man kan sende biblene til er oppgitt. Alt i menighetens og misjonens navn.

Utnytter tro. Svindel i form av «Nigeria-brev» har pågått i mange år. I de fleste tilfeller vil ofrene bli fortalt at de kan tjene store penger på svindlerens forslag. Det kan være at ofrene loves en sum penger for å delta i hvitvasking av ulovlige midler, at vedkommende har vunnet i lotteriet, eller at vedkommende blir tilbudt å hjelpe en døende millionær med å donere formuen hans til veldedighet.

Rådgiver i Økokrim, Anne Dybo, har arbeidet med Nigeria-svindel i 16 år. Hun erfarer at mange kirkesamfunn og kristne organisasjoner nå får slike henvendelser per e-post.

– De spiller på kristne verdier slik at man har noe felles. Godtroende mennesker kan komme til å sende penger for å gi til innkjøp av disse biblene.

Mange metoder. Dybo sier det finnes mange mulige fremgangsmåter. Slike e-poster kan også være et første skritt for å lure folk til å betale for frakt til et eller annet fraktselskap.

– Men sannsynligvis er dette et inngangsspørsmål for senere å be om penger, påpeker hun.

– Hvor målrettet arbeider disse?

– Mye er ikke målrettet, og millioner av e-post sendes rundt i hele verden. Men vi ser at de er ganske målrettede mot kristne organisasjoner og kirker. Da spiller de på felles verdier og utnytter at denne gruppen mennesker gjerne støtter andre med samme livssyn og verdier.

Kjærlighetsforhold. Ifølge Økokrim er det første kjente bedrageriet begått av personer med opprinnelse i Vest-Afrika fra 1957 da et fiskebruk i Nord-Norge sendte tørrfisk til Nigeria uten å få betalt for det.

Etter den tid har bedrageriene blitt stadig mer avanserte, og bedragerne finner stadig på nye svindlemetoder. Etter hvert som «Nigeria-bedrageriene» ble mer kjent, gikk tallet på svindlede noe ned. Likevel finnes det fremdeles nordmenn som i årevis har hatt et samarbeid med vestafrikanere og som fortsatt tror på den store fortjenesten.

– Hvor utbredt er forståelsen nå at dette er svindel?

– De fleste skjønner det er svindel når de får en e-post eller en sms. Men nå begynner svindelen gjerne med et kjærlighetsforhold eller kjøp og salg på nett. Så blir det snakk om penger.

Organisert. Selv om det opprinnelig var det en klan fra Nord-Nigeria som begynte med dette, forklarer Dybo at fenomenet har forflyttet seg til hele verden. Blant annet er det ungdom som sitter på internettkafeer og sender ut e-post.

– Hva skjer med pengene som folk sender?

– De blir brukt til menneskehandel, våpenhandel og narkotikahandel. Dette er organisert kriminalitet

– Hvordan jobber Økokrim med dette?

– Vi jobber forebyggende og prøver så godt vi kan å advare både gjennom vår hjemmeside og media. Når pengene eller tingene er sendt så er de borte for godt. Det er ingen som får igjen penger, sier Dybo.