Lover fortsatt penger til kirken

Regjeringen setter nå fart på skillet mellom stat og kirke. I dag presenterer kulturminister Thorhild Widvey departementets høringsnotat om hvordan skilsmissen mellom stat og kirke kan fullføres – uten at medlemmene merker det.

– Vi vil ha et tydelig skille mellom Den norske kirke og staten. Jeg tror det er til gagn både for kirken, staten og det norske samfunnet, sier Widvey til Vårt Land.

Fristilt kirke. Samtidig som det formelle ansvaret for økonomi og personale skal overlates til en luthersk folkekirke fristilt fra staten, vil departementet fastholde offentlige myndigheters pengestrøm til kirken.

Departementet foreslår at statens finansiering av de kirkelige virksomhetene, skal skje gjennom rammetilskudd til Kirkemøtet. Hittil har ikke kirkens eget «storting» hatt noen styring på økonomien.

«Statens finansieringsoppgave overfor kirken vil dermed være den samme som før. Det foreslås at statens finansieringsansvar lovfestes. Også kommunenes finansieringsansvar overfor kirken foreslås ført videre. Den økonomiske ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene på kirkens område vil da være som i dag», heter det i høringsnotatet som nå sendes ut på høring til 1.800 kirkelige instanser.

Dagens nivå. I notatet heter det at departementets utgangspunkt ved en utskilling av kirken fra staten, «er at statens bevilgninger til prestetjenesten og kirkens nasjonale og regionale organer skal opprettholdes på samme nivå som i dag».

Widvey presiserer at de offentlige myndigheters økonomiske forpliktelser også vil gjelde for andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke.

– Likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn er et grunnleggende prinsipp, understreker hun.

– Vil dere forplikte offentlige myndigheter til et bestemt nivå på kirkebevilgninger?

– Statens bevilgninger til Den norske kirke er da på omlag 1,8 milliarder kroner. Vi kan selvsagt ikke si hva det fremtidige nivået skal være. Det avgjøres i de årlige budsjettene, svarer Widvey.

– Ingen forskjell. I høringsnotatet heter det at departementets utgangspunkt ved en utskilling av kirken fra staten, «er at statens bevilgninger til prestetjenesten og kirkens nasjonale og regionale organer skal opprettholdes på samme nivå som i dag».

– Vi vil foreslå at kirken får en sekkepost, som de selv får ansvaret for å fordele. For denne regjeringen er det viktig ikke å ikke legge bindinger på bruken av pengene, sier hun.

Widvey sier at endringene som det nå legges opp til i stor grad er av juridisk og formell karakter.

– Selv om de foreslåtte endringene er betydningsfulle, både i et historisk perspektiv og gjennom de praktiske konsekvensene, vil ikke medlemmene merke noen forskjell på Den norske kirke slik de kjenner den. Det skapes en helt ny situasjon som gjør at «kirken selv» får ansvaret 100 prosent, men folkekirken skal opprettholdes og videreutvikles. Den utfordringen vil kirken klare helt utmerket, spår kulturministeren.

Mange formaliteter. Hun peker på at det er mange formaliteter som først må på plass for å kunne gjennomføre et «tydelig skille» mellom staten og kirken. Det neste steget er å gjøre Den norske kirke til et såkalt selvstendig rettssubjekt.

Det innebærer at:

• prestetjenesten, biskopene, Kirkerådet og bispedømmerådene får kirken som arbeidsgiver.

• kirken får en selvstendig stilling og ansvar for sin økonomi.

– Hvorfor er dette så viktig, Widvey?

– For å få til et tydelig skille er det helt nødvendig å få dette på plass. I dag er Kongen øverste arbeidsgiverinstans for de 1.350 prestene og de 250 tilsatte ved bispedømmekontorene og Kirkerådets sekretariat. Departementets forslag innebærer at dette ikke lenger skal være statlige virksomheter, og at Kirkemøtet vil bli øverste arbeidsgiverinstans for disse kirkelig tilsatte, svarer kulturministeren.

Helhetlig lov. Regjeringen har til hensikt å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. «I dette arbeidet vil det være en viktig målsetting at lovgivningen om Den norske kirkes reduseres i omfang», står det i høringsnotatet. Samtidig legges det inn flere momenter til lovregulering, blant annet om statens ansvar for kirkefinansiering.

Departementet foreslår også en lovbestemmelse om at det skal være prest i hvert sokn, prest i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme. «Formålet er å bekrefte Den norske kirke som en landsomfattende kirke, med prestetjeneste over hele landet», argumenterer departementet.

[ LES HELE HØRINGSNOTATET HER (PFD) ]