Leserne svikter den kristne bokbransjen

– Det såkalte kristenfolket leser ikke litteratur på samme måte som før, mener Nils-Tore Andersen.

– Det er blitt færre kristne, mener Espen Ottosen.

Bokhandlerkjeden Bok og Media hadde et underskudd på rundt 900.000 kroner i 2009, mens det i fjor var et underskudd på om lag 1,4 millioner kroner, skriver DagenMagazinet.

Avdramatiserer. Torsdag er det styremøte i Bok og Media-gruppen, og fredag er det ordinær generalforsamling i selskapet. Daglig leder Hans Petter Foss avdramatiserer situasjonen de befinner seg i, og sier han vet mer etter at de to møtene er avholdt.

Bok og Media er ikke alene om å slite. Regnskapstallene for 2009 viser at trenden er den samme for kristne forlag. Hos Lunde ble resultatet før skatt minus 923.000 i 2009, hos Luther var resultatet minus 439.000 mens Verbum endte på minus 1.018.000.

Hermon forlag skiller seg ut med et positivt resultat i 2009 på 2.333.000 før skatt.

Vanskelig. Nils Tore Andersen, tidligere forlagssjef i Luther og informasjonssjef i forleggerforeningen har stor respekt for dem som driver kristelige forlag i dagens marked.

– Min påstand er at det såkalte kristenfolket rett og slett ikke leser litteratur på samme måte som før, spesielt gjelder det faglitteratur og teologisk litteratur. Tidligere gikk blant annet bøker fra de kjente, norske teologene i store opplag, det gjør de ikke lenger. Og det er veldig synd, det gis ut mange gode bøker innenfor teologi og oppbyggelse, som det burde være et marked for. Både i samfunnsdebatt, teologisk debatt og for å vokse som kristen trenger man bakgrunnsinformasjon og påfyll, sier han til Vårt Land.

I dag velger leserne oftere skjønnlitteratur. Og da spør de ikke etter hvilket forlag boken kommer fra, men etter kvaliteten på bøkene, mener Andersen.

Svak skjønnlitteratur. – Har de kristne forlagene gitt ut for mange romaner som ikke er gode nok?

– Formålet var fra begynnelsen å bringe et kristent budskap og få folk til å lese bibelske betraktninger i en skjønnlitteratur, men det ble galt helt fra starten. Det kommer absolutt ut gode romaner på de kristne forlagene også, man det har vært mye svak skjønnlitteratur.

– Hva tror du er veien videre for den kristne bokbransjen?

– Hadde jeg visst det, skulle jeg startet et kristent forlag! Men jeg tror i alle fall man må akseptere at markedet er mindre og ikke gi ut altfor mange bøker. Og så hadde det vært frydefullt om vi slapp noe av den mest sensasjonspregede amerikanske teologiske litteraturen, selv om den kanskje kan gi penger i kassa. Det importeres en god del bøker fra utlandet som ser veldig fikse ut i tittel og omslag. De lover mye, men innhodet står ikke i forhold til presentasjonen.

Færre kristne. Espen Ottosen tar over som forlagssjef i Lunde 1. juni, og sier han da vil bruke tid på å sette seg grundigere inn i situasjonen. Men generelt har forlagene slitt de senere årene, blant annet på grunn av nye bokhandleravtaler, som har gitt også de kristne forlagene utfordringer, mener han.

– I tillegg tror jeg at det har blitt færre mennesker som er på jakt etter klassisk kristen litteratur, rett og slett fordi det har blitt færre kristne.

Konkurranse. Ottosen har også inntrykk av at kristne leser et bredere utvalg av bøker i dag, og det betyr at de kristne forlagene har fått tøffere konkurranse med sekulære forlag om å gi ut de bøkene som fenger leserne. Ikke minst når det gjelder romaner, men Ottosen mener likevel de kristne romanene har en framtid. Men kvaliteten må være god nok.

– Jeg har lest noen romaner som gjør det kristne livet veldig overfladisk, blant annet noen bøker av Karen Kingsbury som jeg har anmeldt. Når budskapet er at det å tro gir et godt liv, og det å ikke tro gir et dårlig liv, blir det for enkelt. Romanene må si noe sant om både livet og troen. Og der synes jeg faktisk Lunde har gjort en god jobb, og gitt ut en del romaner de siste årene som har høy kvalitet. Men det betyr ikke nødvendigvis høye salgstall.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Av og til kan man tenke at leserne ikke alltid vil ha kvalitet. Men man kan også stille spørsmål ved om markedsføringen ikke har vært god nok.