Kunstner la inn ‘homofarger’ i bispekåpe

– Dette var en helt bevisst handling fra min side, og jeg har ikke gjort noe forsøkt på å skjule det. Det har ikke vært gjort som propaganda, men for at alle skal være inkludert. Fôret er meget diskret, men når biskopen lyser sin velsignelse, skal alle få den, også de homofile, sier Borgny Svalastog.

I 2004 var kåpen egentlig ferdig for levering, men enkelte biskopers uttalelser om homofile gjorde at Svalastog tok ut det opprinnelige gullforet til fordel for et diskret og enkelt regnbuefarget fôr. Det kostet henne 14 dagers arbeid og 10.000 kroner, ifølge den anerkjente kirkekunstneren.

LES MER: 8.400 fant utmeldingsskjema under homodebatt

Overrasket. Kåpen ble først tatt i bruk av daværende biskop i Agder og Telemark, Olav Skjevesland. Han er uvitende om saken når Vårt Land kontakter ham.

– Dette er helt nytt for meg, og det overrasker meg veldig. Svalastog er katolikk og jeg har tenkt at hun har romerkirkens teologi i bunn. Nei, dette var nytt for meg.

Før kåpen ble innviet, satt både Svalastog og Skjevesland i samme komité hvor kåpen ble diskutert og tegninger for plagget ble lagt fram. Vanlig praksis er imidlertid at det kun er kåpens utside som blir diskutert, forteller Skjevesland.

– Fôret er jo bare en praktisk sak. Det er kun utsiden av kåpen vi godkjenner symbolikk og bildebruk. Fôret var aldri et tema, og at fargene symboliserer homofil frigjøring er altså nytt for meg.

– Ville kåpen blitt godkjent dersom du hadde visst dette?

– Det vil jeg ikke spekulere på. Dette er tatt fra en fjern planet. Man godkjenner kun den ytre siden av bispekåpen.

LES MER: PR-rådgiver: – Homodebatt svekker kirkens omdømme

Diskret fôr. I samme komité satt også daværende og nå avdøde direktør ved Sørlandets kunstmuseum, Øystein Laundal. Da han døde i 2003 ble Erlend Høyersten innsatt som ny direktør og var til stede da kåpen ble innviet i Kristiansand domkirke. Borgny Svalastog forteller om replikkutvekslingen de hadde seg imellom:

– «Har du lagt hele homseflagget inn i bispekåpen?» spurte Høyersten meg. «Ja», sa jeg. «Ikke si det. Så velsigner biskopen alle uten å vite det», forteller Svalastog.

– Homofilt samliv er et betent tema i Den norske kirke. Er det riktig å legge inn en homosymbolikk i en bispekåpe?

– Jeg jobber med estetikk, og dette er et fôr som er meget diskret. Jeg produserer kunst fordi jeg har noe jeg vil ha sagt. Helt fra middelalderen har man fått kappebeskyttelse. Kappen er et bilde på kirken. Når biskopen løfter kåpen opp, får man beskyttelse – og den er gitt til alle, sier Svalastog.

– Om jeg hadde gjort det samme i dag vet jeg ikke. Jeg gjentar meg selv veldig lite. Men jeg jobber med eksistensielle problemer, og dette er et eksistensielt problem.

LES MER: Homoliturgi: Prest vil begå sivil ulydighet

Håpssymbol. Bispekåpen brukes i dag av Stein Reinertsen, som tok over som biskop i Agder og Telemark i 2013. Under Kirkemøtet tirsdag stemte han nei til kirkevielse av homofile. Ifølge gd.no, som først omtalte kåpesaken, var heller ikke han klar over at fargene i kåpefôret hans symboliserer homofil frigjøring. I stedet legger han til at regnbuen har en videre betydning.

– I Bibelen er regnbuen et håpssymbol. Den er omtalt i 1. Mosebok, sier biskopen til gd.no.

SAMLESIDE: Homofilidebatt og andre saker fra Kirkemøtet 2014