Nyheter

Kristne konvertitter returneres til torturfare

Utlendingsnemnda får strykkarakter av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i en ny rapport om iranske konvertitter.

NOAS har gjennomgått 100 ­saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse fra iranske konvertitter. Rapporten ble lagt fram i går.

NOAS mener at dagens praksis ikke tilstrekkelig ivaretar iranske konvertitters beskyttelsesbehov. Konsekvensen er at mennesker med et reelt beskyttelsesbehov blir returnert til forfølgelse i Iran. Rapporten er skrevet av NOAS rådgiverne­ 
Eirin Hindenes og Jon Ole Martinsen.

LES MER: «Jeg er fortsatt sjokkert over at politiet kom. Jeg var jo i Guds hus»

Forskjellsbehandling. – Hva er reelt nytt i denne rapporten, ­Martinsen?

– Iranske konvertitter blir stilt overfor et valg: Enten å risikere forfølgelse ved å utøve sin tro, eller å frasi seg sin tro for å unngå forfølgelse. Det nye er at vi har dokumentert det vi lenge har ment at vi har sett, nemlig at denne praksisen ikke samsvarer med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.

– På hvilken måte?

– Norge ber ikke politiske ­aktivister om å begrense sitt ­politiske arbeid for å unngå forfølgelse eller homofile om å skjule sin legning etter en dom i Høyesterett i 2012, men det gjør vi overfor konvertitter.

LER MER: Konvertitter blir ikke trodd på troen

Lovstridig. NOAS mener at ­utlendingsmyndighetene må legge samme vurderingskriterier til grunn for konvertitter som de gjør overfor politiske aktivister, og de siste to årene også overfor homofile, heter det i rapporten.

Høyesterett uttalte i 2012­
 at en homofil som ønsker å være åpen om sin legning ved retur til et hjemland der homofile utsettes for forfølgelse, har krav på beskyttelse. Denne vurderingen­ er lagt til grunn i instruks fra Justisdepartementet fra juni 2012 om behandling av asylsøknader fra homofile. Den samme vurderingen mener NOAS må legges til grunn for behandling av asylsøknader fra konvertitter.

LES OGSÅ: – Jeg ble slått og torturert i Iran

Kritikk. NOAS mener det er grunnlag for å kritisere praksis i Utlendingsnemnda (UNE) på følgende punkter:

UNE tar ikke stilling til hvordan asylsøkeren kan utøve sin tro ved retur til Iran, herunder hvilke religiøse fellesskap som er reelt og lovlig tilgjengelige for iranske konvertitter.

I beskyttelsesvurderinger utelater UNE vesentlig informasjon fra Landinfos beskrivelse av situasjonen for konvertitter i Iran.

UNE framstiller faren for ­arrestasjoner og situasjonen ved fengsling av konvertitter som mindre alvorlig og omfattende enn det tilgjengelig informasjon gir grunnlag for.

UNE tillegger ikke uttalelser fra menigheter, prester, biskoper og andre ledere innenfor kirkesamfunnet som konvertitten tilhører betydelig vekt i troverdighetsvurderingen.

– Hva mener dere er grunnen til at politiske aktivister, homofile og konvertitter forskjellsbehandles?

– Det kan være en frykt om at konvertering misbrukes for å få oppholdstillatelse. Disse menneskerettighetene må likestilles. Det gjøres ikke i dag. Hva som er årsaken, må UNE svare på.

LES OGSÅ: Bispemøtet ber regjeringen la konvertitt-saker ligge i bero

Skal lese. Seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE svarer følgende på e-post til Vårt Land:

– Vi har ikke rukket å lese denne rapporten ennå, men det skal vi gjøre med stor interesse. Vi er alltid åpne for å vurdere synspunkter og innspill fra frivillige organisasjoner. Rapporter fra internasjonale og nasjonale menneskerettsorganisasjoner og interesseorganisasjoner inngår som en naturlig del i faktainnsamling og faktavurdering av situasjonen i ulike land. Dette tar vi med oss i vurderingene­ av hvem som har behov for ­beskyttelse.

Oppfølging. Erna Solbergs ­regjering signerte en asyl­avtale med Venstre og Kristelig Folke­parti 28. februar 2014.

I avtalens punkt 25, «for­følgelse ­basert på religion og ­tilhørighet til sosial­ gruppe (seksuell legning)», står det at praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til en sosial gruppe (seksuell legning) utredes og sammenlignes med FNs høykommissær for flyktninger sine retningslinjer og EUs status­direktiv (statusdirektivet) så snart det lar seg gjøre.

– Vi har ikke fått vite noe om når dette utredningsarbeidet skal begynne, men vi håper det vil skje snart, sier Martinsen.

– Hvordan bør UNE og regjeringen følge opp deres rapport?

– Når det gjelder konvertitter fra Iran må det legges til grunn at det må gis beskyttelse dersom menneskers religionsutøvelse medfører for eksempel deltakelse i hjemmekirker. Disse sakene må vurderes på lik linje med andre menneskerettigheter som ytringsfrihet, politisk aktivitet og seksuell legning.

Likevel er det ikke nødvendigvis slik at alle konvertitter fra Iran har et behov for beskyttelse, fremholder Martinsen.

Mildner kravene. Det vil avhenge av hvordan man utøver sin religion. De som for eksempel anser religion som et privat anliggende og som ikke har behov for verken å dele tro eller være i gruppe med andre, vil ikke ha slikt beskyttelsesbehov.

– Tidligere praksis har vist at når UNE mildner kravene, så øker antall konvertitter drastisk. Forteller ikke det at mange ikke er reelle konvertitter?

– Det kan godt hende, og ­derfor er det viktig at man har avgjørelsesmetoder som gjør at UNE kan finne ut av om man er en reell konvertitt eller ikke. Da er det viktig at asylsøkeren får mulighet til behandling med personlig fremmøte i nemnd.

Tortur. I rapporten anbefaler NOAS uttalelser fra menigheter, prester, biskoper og andre ledere innenfor kirkesamfunnet som konvertitten tilhører, må tillegges større vekt i troverdighetsvurderingen.

– Opplever dere at pastorer og prester opptrer forsvarlig?

– Vår erfaring er at leder eller prest i menigheten som mennesker tilhører, har best mulighet til å vurdere en klagers religiøse tro. Dette er mennesker som gjennom mange år har hatt kontakt med vedkommende og som kan uttale seg med mye større faglighet enn UNE. De må tillegges mer vekt.

Tilgjengelig informasjon om fengsling av konvertitter viser, ifølge NOAS-rapporten, at iranske myndigheter benytter­ flere tvangsmidler overfor ­arresterte konvertitter.

Vitnesbyrd. Tidligere arresterte forteller om:

– Bruk av tortur i fengsel. Enten utsettes den fengslede for tortur eller ektefelle hentes inn og tortureres.

– For å bli løslatt tvinges konvertitter til å signere erklæring om frasigelse av sin kristne tro og tilbakevending til islam.

– Myndighetene krever høye beløp i kausjon for å sette fri kristne konvertitter. Dette legger store økonomiske belastninger på den enkelte og hans/hennes familie.

– Anklager om apostasi (fra­fall fra islam) opprettholdes etter løslatelse. Apostasi er forbudt i Iran og kan medføre dødsstraff. Ved å beholde såkalt «åpen sak» mot en løslatt konvertitt, opprettholdes trusselen om ny fengsling og brutal behandling.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter