Kirkeskatt gir mannefall i Tyskland

SV foreslår at norske tros- og livssynssamfunn må innhente medlemsavgift.

LES SAKEN HER: SV mener medlemsavgift kan hindre medlemsjuks

I Tyskland har det allerede vært en praksis i årevis at man betaler for å høre til en kirke eller en annen religion.

Men siden 2009 har man gradvis endret systemet for å innkreve medlemsavgiften. Dette er i dag bankenes ansvar, som automatisk trekker skatten fra det du har av kapitalinntekter – og informerer kundene om hvor mye beløpet utgjør.

Nå melder både Den katolske kirke og de protestantiske kirkene om et medlemsras, skriver den tyske avisen Welt.

Og hovedgrunnen til medlemsraset? Penger, eller nærmere bestemt kirkeskatten, skriver avisen.

Følg oss på Facebook og Twitter

Til sammen 400.000

I januar ble nemlig en undersøkelse gjort blant de største evangeliske landeskirkene og Den katolske kirke. Undersøkelsen viste at 2014 kan bli rekordåret for antall kirkeutmeldinger. De offisielle tallene foreligger ikke ennå, men blant de 20 «landeskirkene» (protestantiske kirker) kan 200.000 mennesker ha forlatt kirkene, ifølge foreløpige tall som er samlet inn.

Og antallet kirkeutmeldinger har steget kraftig de siste årene. I 2012 talte utmeldingene 138.100. I 2013 var de steget til 170.000.

Også i Den katolske kirke peker kurven samme vei. I 2012 talte utmeldingene 128.000. I 2013 var de steget til 178.000.

– Dette er smertelige tall, uttalte erkebiskop Reinhard Marx den gang. Men ifølge den siste kartleggingen er det sannsynlig at antallet ekskatolikker i 2014 vil nærme seg 200.000. Dette på bakgrunn av at storbyer har meldt om at utmeldingene har økt med 20 prosent.

LES MER: Alt om bedragerisiktelsen i Den katolske kirke

Ville slippe skatt – ikke lenger katolikk

Kirkeskatten utgjør den viktigste inntektskilden for trossamfunnene i Tyskland, Men den er omdiskutert. I 2007 forsøkte en kirkerettsprofessor, Hartmut Zapp, å slippe å betale kirkeskatt. Zapp mente det var dåpen som gjorde at han var kirkemedlem. Derfor mente han at det burde være mulig å melde seg formelt ut, men likevel fortsette å være et «åndelig medlem» av Den katolske kirke. Dette var ikke kirkelederne enige i.

Utmeldingen var «en distansering fra Kirken» gjort «med vilje og viten», påpekte den tyske bispekonferansen. Dermed mistet Zapp samtlige rettigheter, enten det var nattverd, bryllup, gravferd, mulighet til å stemme eller sitte i kirkelige råd.

I 2012 havnet Zapp-saken for retten i Leipzig. Der stilte staten seg på kirkeledelsens side: Den som meldte seg ut fordi han ikke lenger ville betale kirkeskatt, var ikke lenger katolikk.

Kirkene vil ha det slik

Det er kirkene selv som vil ha en slik ordning, forklarer Benjamin Lassiwe, en av Tysklands mest erfarne religionsjournalister til Vårt Land:

– Kirkeskatten betyr at medlemmer betaler en slags medlemskontingent til kirken. Men for å spare byråkratiet i kirkene, har kirkene selv bedt staten om å innhente kontingenten.

– Er det en sammenheng her mellom at medlemstallet faller, og at folk må betale kirkeskatt?

– Delvis, mener Lassiwe.

– Hvis mediene skriver om kirkeskatt, faller tallene alltid. Men ellers betaler de jo former for medlemskontingent. Kirken er jo en slags forening, lik idrettsforeninger og bilklubber, sier Lassiwe.

Kritikk av økonomiforvaltning

Hva gjelder Den katolske kirke, har det vært stort trykk på økonomiforvaltningen i kirken de siste årene. En sak som førte til stor kritikk av mangel på transparens i økonomiforvaltningen, var den såkate «Bling-biskop»-saken.

Denne bidro også til utmeldingsbølgen, uttalte Reinhardt Marx da 2013-tallene ble kjent i fjor sommer. Limburg-biskop Franz-Peter Tebartz-van-Elst ble avsatt etter at det ble kjent at han brukte titalls millioner på å bo luksuriøst og å reise på førsteklasse.

Flertallet av bispedømmene har nå begynt å offentliggjøre sine regnskaper.

Marx mente også samfunnsforandringer bidro til at folk meldte seg ut.

– Takk og lov er menneskene frie til å bestemme seg for eller mot om de vil høre til Kirken – og det gjør de også, sa Marx.