Kirkens medlemmer kjenner ikke biskopen sin

Den første merkbare endringen i forholdet mellom stat og kirke, er at myndigheten til å utnevne biskoper overføres fra regjeringen til Den norske kirkes egne valgte organer. Kirkemøtet som nå er samlet i Tønsberg, skal vedta en ordning for dette.

Det er imidlertid lite som tyder på at dette vil bli oppfattet som noen viktig endring hos kirkens medlemmer. I en undersøkelse Norstat har gjennomført for Vårt Land blant et representativt utvalg medlemmer av Den norske kirke, svarer 6 prosent at det er veldig viktig for dem hvem som er biskop der de bor. 13 prosent svarer at det ganske viktig.

– Opp til hver biskop. – Vi skulle selvsagt ønsket at alle kirkens medlemmer også var opptatt av hvem som er deres biskop. Men av erfaring vet vi jo at en stor del av kirkens medlemmer ikke lar seg engasjere av kirkelig arbeid og kirkelige spørsmål, sier Svein Arne Lindø, som er leder av Kirkerådet.

– Hva kan gjøres for å øke interessen omkring biskopene?

– For det første er mye selvsagt opp til den enkelte biskop. Hvis de markerer seg på en måte som fører til engasjement, vil jeg tro at flere vil mene at det er viktig hvem som har det embetet. Mye avhenger av hvilken profil biskopene har i mediene.

Viktigst i Oslo. Det er folk i Oslo som synes det er viktigst hvem som er biskop. I dette bispedømmet sier 5 prosent av kirkemedlemmene at det er veldig viktig hvem som er biskop, mens 19 prosent mener det er ganske viktig.

– Jeg tror at Oslo er i en særstilling. Biskopen i hovedstaden har en spesiell posisjon. Derfor er det nok flest her som mener det er viktig hvem som har dette embetet, sier kirkerådsleder Lindø.

Flest i Oslo. Norstat har også spurt kirkemedlemmene om de vet hvem som er biskop i deres bispedømme. Totalt kjenner 35 prosent til hvem som er deres biskop. Også her skiller Oslo seg ut. Hele 52 prosent vet at hovedstadens biskop heter Ole Christian Kvarme. Han er ikke overrasket over resultatet.

– Jeg var jo biskop i Borg før jeg kom hit til Oslo, og merket straks at det er et helt annet trykk på biskopen her.

– Hvorfor?

– Det er flere årsaker til det, men en kan være at i Oslo er alt mer konsentrert geografisk. I tillegg er det større medietrykk i Oslo. Dessuten er Oslo domkirke et naturlig sted for nasjonale markeringer og en tydelig kirke for hele byen som mange oppsøker.

– Kan du gå på gaten i Oslo uten å bli gjenkjent?

– Nei. Uansett hvor jeg går i Oslo, er det folk som hilser på meg. Noen har også behov for å snakke med meg. Det er et gode som jeg setter stor pris på, sier Kvarme.

– Sliter med rollen. Kommunikasjonsekspert Hans Geelmuyden mener manglende bispekunnskap blant medlemmene tyder på at kirken sliter med å definere sin rolle.

– En biskop er en åndelig leder, og dette tyder på at biskopene sliter med å ta åndelig lederskap. Det er svært alvorlig. Dette er jo kirkens fremste folk og representanter. Det kan virke som kirken er usikker på sin samtid, sliter med å definere den og sin rolle, sier Hans Geelmuyden.

– Valgflopp. Geelmuyden ser Vårt Lands undersøkelse i sammenheng med de to siste kirkevalgene.

– Valgene var superflopper. Den norske kirke er tuftet på en demokratisk tradisjon og så var det kun én av ti som stemte. Det er stor avstand mellom Den norske kirke og det norske folk.

– Hva kommer den store avstanden av?

– Jeg tror det skyldes en lang diskusjon internt i kirken, som virker svært fremmedgjørende på de aller fleste. Dette handler om trosforestillinger som ikke angår det brede lag av det norske folk. «Dobbel utgang» er ikke et tema som interesserer veldig mange. Diskusjonen rundt homofile prester i et sekularisert samfunn virker svært fremmedgjørende.

Intern strid. Geelmuyden mener biskopene ikke har en lett jobb.

– Når en bevegelse ikke har fred med seg selv, mobiliserer man verken folk på utsiden eller sine egne. Dersom kirken er usikker på egen rolle og preges av intern stridighet, så er det heller ikke lett å være åndelig leder i kirken, sier han.