Kirken 
mangler beredskap 
mot 
overgrep

Det viser en ny kartlegging som KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har foretatt i samarbeid med Kirkerådet.

Rapporten viser at det er store forskjeller i bispedømmenes beredskapsplaner for slike situasjoner. I Nidaros og Nord-Hålogaland oppgir under 25 prosent av virksomhetene at de har beredskapsplaner.

I Hamar bispedømme har nesten 80 prosent av virksomhetene slike planer.

Nulltoleranse. Omfanget av registrerte tilfeller av seksuelle­ krenkelser eller overgrep i 2012-2013 er på samme nivå som antallet som ble registrert i en tilsvarende kartlegging for den forrige toårsperioden.

– Vi vet at krenkelser og overgrep skjer, men det skal ikke skje. Det er nulltoleranse for dette i kirken. Det er bra at vi får vite at det skjer. Heldigvis har vi etter hvert opparbeidet en beredskap og en kompetanse til å møte og håndtere også de krevende situasjonene, sier Hamar-biskop Solveig Fiske om resultatene av den ferske undersøkelsen.

Fiske er styreleder i Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, og svært engasjert i kirkens utfordringer på dette feltet.

Ifølge rapporten er de 15 rapporterte hendelsene svært ulike hva gjelder alvorlighetsgrad og karakter. Noen av sakene rammes ikke av straffeloven, men gjelder atferd som er etisk problematisk.

Mørketall. Rapporten omfatter saker der krenkelse har skjedd både i kirkelig og privat sammenheng. Sakene gjelder både forhold der den anklagede er ansatte eller frivillige medarbeidere i kirken, men også saker hvor vedkommende bare er deltakere i kirkelig sammenheng. Tallet 15 inkluderer også hendelser som går tilbake i tid, men som er rapportert inn i denne toårsperioden.

– Vi må være oss bevisst at det her kan være betydelige mørketall. KA og Kirkerådet vil fortsette arbeidet med å forebygge seksuelle krenkelser og overgrep og sikre god håndtering av den enkelte sak. Å minne om at overgrep skjer, og synliggjøre risiko for at overgrep kan skje, er viktig for kirken, sier Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i KA, til Vårt Land.

Forlanger politiattest. Den nye rapporten viser at stadig flere kirkelige arbeidsgivere forlanger politiattest ved ansettelser. To år etter at det ble hjemmel for å kreve dette, har 75 prosent fått dette på plass.

– Dette er svært positive tall. Vårt inntrykk er at bispedømmeråd og kirkelige fellesråd tar konkrete anklager om trakassering, krenkelser og overgrep på alvor. Men tallet på kirkelige arbeidsgivere som krever politiattest bør videre opp, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Hun mener at rapporten viser at det «er høy bevissthet i kirken om denne typen tematikk, særlig på forebyggingssiden».

– Vi tror det forebyggende arbeidet har stor betydning. Særlig vil vi peke på det arbeidet som gjøres innen trosopplæringen. Kirkens rom skal være trygge rom for barn og unge. Gjennom kunnskap og tydelige holdninger er kirken bedre rustet til å møte mennesker som er berørt av krenkelser og overgrep, sier biskop Fiske.

I undersøkelsen har respondentene svart på spørsmål om deres forebyggende arbeid, rutiner og behov for oppfølging. På landsbasis oppgir omtrent halvparten av arbeidsgiverne at de har beredskapsplaner for forebygging og oppfølging av overgrepssaker.

Store forskjeller. – Hva er årsaken til de store forskjellene i antall som har beredskapsplaner, Marit Halvorsen Hougsnæs?

– Hamar har jobbet ekstra godt med beredskapsplanlegging som et viktig virkemiddel.

KA-direktøren peker på at noen bispedømmer har dette innarbeidet i mer generelle beredskapsplanordninger, mens andre har laget spesifikke planer for dette feltet.

– Dette vurderes litt ulikt. Mange av disse virksomhetene er veldig små ettersom kommunene i Norge er små. Det å ­lage beredskapsplaner for ett og ett kriseområde er det ikke alle som har kapasitet til. Vi tror at å ha en aktiv beredskapsplan på dette området er bra, men jeg utelukker ikke at de som ikke har det, kan ha god beredskap av mer generell karakter.

Kan handle raskere. – Hva betyr det for de fornærmede at det ikke foreligger en beredskapsplan?

– Med en plan har man tenkt gjennom arbeidsansvar og rolle­fordeling, og man kan handle raskere. Men en plan er ikke det samme som at man er i stand til å håndtere en krise når den inntreffer. Det er kombinasjonen av planer og øvelse som er nøkkelen dersom man i praksis skal håndtere en krise når den kommer. Det er aldri nok med en plan. Ledere må være bevisste, det må jobbes aktivt med problemstillingen og med holdningsskapende arbeid, ­svarer Marit Halvorsen Hougsnæs.

Få på kurs. Rapporten viser at under 10 prosent av de kirkelige virksomhetene har gjennomført kurs eller opplæring knyttet til overgrepsproblematikk.

– Er det et lavt tall, Hougsnæs?

– Jeg er overrasket over at tallet ikke er høyere. Det finnes gode kurstilbud på dette feltet, men muligens er det lite kunnskap om hva som finnes.

– Hvordan tolker du det?

– Det er vanskelig å si. Kanskje man må ha en egen erfaring på et sted dersom man skal tro at «det kan skje hos oss», sier­ ­Marit Halvorsen Hougsnæs.