Nyheter

Kirken har fått bedre rykte

Tilliten til kirken har økt betydelig de to siste årene.

Det viser en fersk omdømmeundersøkelse som Vårt Land har fått tilgang til.

– Kirken har åpenbart maktet å fremstå med større troverdighet og mer varme siden vi gjennomførte en tilsvarende undersøkelse for to år siden, sier Jens-Petter Johnsen, Kirkerådets direktør, til Vårt Land.

I formiddag presenterer han resultatene for Kirkemøtets medlemmer.

LES MER: Folket ber kirken vie homofile

«Hyggelig». For to år siden var det bare 37 prosent av de spurte som at de hadde et godt inntrykk av kirken. Nå svarer halvparten at totalinntrykket av Den norske kirke er godt, meget godt eller svært godt. Det er flere enn før som mener at Den norske kirke er viktig for det norske samfunnet.

Også tilliten til Den norske kirkes ledere viser en betydelig økning. Dette er det enkeltutsagn i undersøkelsen som går mest fram.

- Det er hyggelig for kirken at omdømmet bedres, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund, kirkens fremste livssynskonkurrent.

– Disse tallene kan jo være noe å tenke på for de som kritiserer kirken for å være opptatt av politiske saker, for eksempel oljeboring, fortsetter Brun-Pedersen.

Ketil Solvik-Olsen tilhører den siste gruppen. Stortingsrepresentanten for Fremskrittspartiet uttalte til Vårt Land i vinter at Den norske kirke støter folk fra seg ved å tråkke i politikernes bed. For tre år siden meldte han seg ut av Den norske kirke i protest mot biskopenes engasjement i miljøsaker.

– Det er hyggelig for kirken at den er godt likt i befolkningen. Men suksesskriteriet er om folk slutter opp om gudstjenester og engasjerer seg lokalt. Der er vel ikke trenden den samme som i denne undersøkelsen, påpeker Solvik-Olsen.

LES MER: Første «statsfrie» kirkemøte

22. juli-effekt. Brun-Pedersen synes det er «litt overraskende» at kirkens omdømme bedres siden den ikke klarer å ta stilling til vigsel av homofile og nekter samboende prester jobb.

– Kanskje noen liker at kirken har fått en friere stilling i forhold til staten? undrer humanetikernes pressesjef og sikter til grunnlovsendringene som ble gjort i Stortinget i mai i fjor.

– Hva med 22. juli-effekten?

– Den er det vanskelig å komme bort fra. Den norske kirke spilte en aktiv og viktig rolle for mange mennesker etter terrorangrepene, sier Brun-Pedersen.

Pål Ketil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning, reagerer slik på den nye undersøkelsen om kirkens omdømme:

– Det er nærliggende å tro at det har noe med det som skjedde etter 22.juli å gjøre. Den norske kirke skapte da et rom for sørgende og en arena for fellesskap som kan ha gjort inntrykk på mange. I Gjørv-rapporten fra 2012 kommer også kirken godt ut, i motsetning til en del andre samfunnsinstitusjoner, påpeker forskeren.

Ledende biskop. Kirkerådsdirektøren tror flere assosierer kirken med trygghet etter den dramatiske dagen for snart to år siden.

– Kanskje har det vi som samfunn erfarte 22. juli 2011 og oppgjøret med terroren, bidratt til at folk er blitt minnet om kirkens nærvær. Vi vet at kirken har mange ledere, men siden forrige gang vi spurte om folks tillit til Den norske kirkes ledelse, er stillingen som ledende biskop blitt opprettet. Preses Helga Haugland Byfuglien er blitt kjent i offentligheten som en lederskikkelse i Den norske kirke. Hennes tjeneste synes, og jeg tror den vekker tillit hos mange, sier Jens-Petter Johnsen.

SE VIDEO: Her ligger voksne menn på kne i bønn for Kirkemøtet

Fri fra staten. Har avviklingen av statsreligionen og Den norske kirkes nye og mer frie stilling i forhold til staten bedret kirkens og kirkeledernes omdømme?

– Ja, i den forstand at det har satt fokus på hva kirken er og skal være, og gjort at kirken fremtrer mer som et trossamfunn. Kirken og dens lede trer tydeligere fram, svarer Johnsen.

Styrket. «Tradisjonsrik» er fortsatt det ordet de fleste forbinder med kirken. Og fremdeles mener mange at kirken er trangsynt, fordomsfull og ekskluderende. Men andelen som svarer dette, har minket betraktelig. Undersøkelsen viser at alle de negative assosiasjonene er markant svekket, mens de positive er tilsvarende styrket, sier Jens-Petter Johnsen.

Fortsatt er det likevel de mest de negativt ladene ordene som scorer høyest. Honnørord som «fargerik», «utfordrende» og «raus» kommer nederst på listen over ord som folk forbinder med kirken. Men langt færre enn for to år siden synes nå at kirken er trangsynt, fordomsfull og ekskluderende. Tilsvarende er det flere som oppfatter kirken som troverdig, inkluderende, tjenende og varm. Den norske kirkes viktigste jobb er «å tilby dåp og begravelse» og «å dekke medlemmenes religiøse behov», viser undersøkelsen.

Ufarlig? Ketil Solvik-Olsen er ikke overbevist om at et «godt inntrykk» er det samme som at folk tar kirken på alvor.

– Man kan oppfattes som hyggelig og grei og samtidig blir sett på som temmelig ufarlig, sier den kristne Frp-eren. Han advarer kirken mot å tro at rykte gir økt oppslutning.

– Jeg liker Erna Solberg som person, men stemmer ikke Høyre av den grunn, sier Solvik-Olsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter