Nyheter

Kirken ga kvinner stemmerett først

Da kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge, hadde de allerede hatt stemmerett ved menighetsmøter i Den norske kirke og i Det Norske Misjonsselskap i ti år.

– Dette er en ukjent side av norsk kvinnehistorie for mange. Ikke minst de kristelige organisasjonene var pionerer innen demokrati og likhet for kvinner og menn, sier kirkehistorikeren Kristin Norseth.

Pioner og bremsekloss. Kvinnehistorien til norsk kirke- og kristenliv er mangfoldig. På noen områder og i deler av feltet har kvinner tatt eller fått ledelsen og vært forandringsagenter og i front. I andre sammenhenger har teologi og tradisjoner fungert som en bremsekloss for kvinners tjeneste og likestilling.

– Det Norske Misjonsselskap, opprettet i 1842, var for eksempel den første demokratisk organiserte bevegelse i Norge. NMS sto modell for blant annet de politiske partiene som ble dannet utover på 1800-tallet, påpeker Kristin Norseth, førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet.

Hun mener at Norsk Søndagsskoleforbund var pioner i kristelig sammenheng når det gjaldt kjønnskvotering. Ved forbundets stiftelse i 1889 ble det bestemt at hovedstyret skulle bestå av tre menn og to kvinner, med en mann som formann.

I front. Norges Kristelige Ungdomsforbund (nå Norges KFUK-KFUM), inspirert av det internasjonale KFUK, var også i front da det gjaldt kvinners stemmerett og valgbarhet.

Fremdeles kan ikke kvinner velges inn i hovedstyret i Norges største misjonsorganisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband. På den annen side var det unge kvinner i Bergen som for 122 år siden tok initiativ til dannelsen av denne organisasjonen.

Norseths påstand er at det kristelige organisasjonslivet skapte rom for kvinnelige lekpredikanter og bidro til å stimulere kvinners interesse for teologi.

Hun viser også til hvordan Norges første kvinnelige teologer i stor grad fant sin plass innen de kristelige organisasjonene, som emissærer, forkynnere, misjonærer og lærere. Og som krumtapper i mye av det kristelige grasrotarbeidet.

Det var ikke plass for dem som prester i Den norske kirke, og de lutherske organisasjonene ville – lenge – slett ikke bidra til at kvinner ble ordinert til prestetjeneste.

Politiske pådrivere. Norske politikere har utilsomt vært likestillingspådrivere, særlig for kvinners prestetjeneste.

1938 vedtok Stortinget en lovbestemmelse om å åpne alle statens embeter for kvinner, også presteembetet. Men politikerne la inn en reservasjon om at «kvinner ikke bør ansettes som prester der menigheten av prinsipielle grunner er imot det».

I en bred høring i 1926 blant menighetsråd, de teologiske fakultetene og bispekollegiet, ønsket bare 43 av 1.000 menighetsråd kvinneprester velkommen, mens 200 var delt i spørsmålet. Bare én biskop ville åpne for kvinnelige prester – men vel å merke ikke som menighetsprest, men bare som institusjonsprest.

Staten bestemte. – I Den norske kirke var det staten som bestemte. Organisasjonene var private og de kunne gjøre som de ville, påpeker Norseth.

I Norge fikk kvinnelige lekfolk bruke bedehusenes talerstoler – i hvert fall noen steder – lenge før kvinner fikk innta statskirkens prekestoler.

Det var politikerne som bestemte hvem som skulle slippe til i Den norske kirke. I 1911 avslo Kirkedepartementet tre søknader om å stille kirkens talerstol til disposisjon for leke kvinner.

Det er bare vel 90 år siden den første kvinne fikk preke i Den norske kirke. Marta Steinsvik var da teologistudent ved Menighetsfakultet.

Det er 51 år siden den første kvinne ble ordinert til prest i folkekirken.

Allerede i 1932 hadde Metodistkirken ordinert den første kvinnen i Norge, Agnes Nilsen Howard.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter