Nyheter

Kirken drømmer om norsk thanksgiving

Prestekomité vil skape folkefest med flest mulig aktører fra lokalsamfunnet, men møter motstand blant teologer og folklorister.

Allehelgensdag, skaperverkets dag og mikkelsmesse har blitt mer eller mindre kirkelig allemannseie. Nå er det på tide å pusse støvet av høsttakkefesten, mener Helge Haukeli, som er sokneprest i Brandbu. Han leder en bispeoppnevnt komité som ønsker å forsterke den gamle, kirkelige tradisjonen og gjøre den til en bred feiring der hele lokalsamfunnet trekkes inn.

– Vi har gjort en spørreundersøkelse i Hamar bispedømme. Det viser seg at overalt hvor de markerer høsttakkefest, gjøres det i samarbeid med enten forening, skole, kor, voksne eller barn. Denne dagen skaper både samarbeid og fellesskap, sier Haukeli.

Trekker inn barna

Han mener markeringen bør få en fast søndag i kirkeåret, for eksempel tredje søndag i september.

– Til nå har det vært opp til hver enkelt menighet om og når de ønsker å markere dagen, sier Haukeli.

– Hvordan ser du for deg en høsttakkefest i kirken?

– I min kirke har vi formingsverksted for barn som begynner halvannen time før gudstjenesten. Her lager vi høstrelatert dekorasjon som vi pynter kirken med rett før gudstjenesten. Gudstjenesten starter med at barna marsjerer inn med kurver med epler, pærer, bananer, gulrøtter og annet frukt og grønt som de henger opp på et dødt tre som står fremme i kirken.

LES OGSÅ: Valentines på norsk

Takknemlighet

Men ambisjonene stopper ikke i kirkerommet. Komiteen håper også å gjøre dagen til en nasjonal, samlende dag. I USA er høsttakkefestens storebror, thanksgiving, den største høytiden.

– En dag hvor flest mulig i Norge samler seg i takknemlighet, både i kirker og hjem, er drømmen, sier Haukeli.

Hamar-biskop Solveig Fiske vil ta saken opp på Bispemøtet neste høst.

Tviler på konseptet

Folklorist, teolog og professor ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, Arne Bugge Amundsen, heller kaldt vann i blodet på Haukeli og hans kompanjonger.

– At høsttakkefesten kan bli et fast element i den kirkelige festkalenderen vil jeg ikke se bort ifra. Men at det skal bli en nasjonal, samlende dag stiller jeg meg heller tvilende til, sier Amundsen.

– Hvordan skal det fungere i en multireligiøs virkelighet? Det er også vanskelig å se for seg med tanke på de som tenker sekulært om virkeligheten.

– Nordmenn har gjort sine egne vrier på Valentine's day og halloween. Hvorfor har ikke thanksgiving slått an?

– Dager som Valentine's day og halloween har kommet hit gjennom folk som har forankring i anglo-amerikansk kultur. Så har det smittet gjennom offentlige institusjoner for barn og unge. Man har tatt det inn i barnehagene og skolene og raffinert det for å kunne bruke det på sin måte, men ikke uten kontroverser. Begge dager har vært mistenkt for å være veldig kommersielle.

– Annerledes enn USA

– Hva er det disse dagene har som thanksgiving ikke har?

– De appellerer til bestemte aldersegmenter. I USA er Halloween mer en familiehøytid, mens i nordeuropeisk sammenheng har det blitt mer barne- og ungdomsløyer ut av det. Det har skjedd en transformasjon som gjør at det har truffet et bestemt segment. Det er nødvendigvis ikke enkelt med thanksgiving.

– Hva kommer det av?

– Thanksgiving er sterkt knyttet til amerikansk familieideologi, -struktur og -retorikk. Vi oppfatter oss kanskje som nær amerikansk kultur, men den er veldig annerledes enn den nordeuropeiske, sosialdemokratiske kulturen, sier Amundsen.

LES OGSÅ: - Kle opp barne som Jesus og Moses på halloween

– Tekster forsvinner

Teolog Harald Kaasa Hammer er skeptisk til å legge en satsing på høsttakkefest til en fast datouke i kirkeåret. Han har tidligere deltatt i Kirkerådets arbeid med revisjon av de nye gudstjenesteordninger og den nye tekstboken.

– Høsttakkefest er først og fremst veldig positivt, men å legge slike markeringer til en fast søndag kan få uheldige konsekvenser. Da risikerer man at noen av kirkeårets tekster ikke blir lest på mange år, sier Hammer.

Han viser til et konkret eksempel: Et benkeforslag på Kirkemøtets siste behandling av Tekstboken i 2011 fikk flertall for at bots- og bønnedag ikke skulle legges fast til 20. søndag i treenighetstiden, slik de vedtok i 2010, men legges til siste søndag i oktober.

– Det medførte at teksten om den rike bonden ikke blir lest på 18 år mellom 2016 og 2034, og den barmhjertige samaritan blir til den bortkomne samaritan i Den norske kirke i 15 år mellom 2025 og 2040. Hva vil fattige land tenke om at verdens rikeste land i praksis kutter disse tekstene? spør Hammer.

Fellesdag viktigst

Helge Haukeli, pådriveren bak den forsterkede høsttakkefesten, avviser imidlertid tekstkrasj.

– Vi ønsker ikke å stjele én fast dag hvert år. Ved å velge for eksempel tredje søndag i september kan vi variere mellom fem-seks ulike søndager, alt etter når påsken faller i kirkeåret, sier Haukeli, og understreker at ideen om en fellesdag er viktigere enn hvilken dag man ender opp med.

Grunnen til at prekentekstene havner på ulike søndager fra år til år, er at påskens plassering varierer. Påsken innledes med palmesøndag, som er tidligst 15. mars og senest 18. april.

– Unødvendig forslag

Åge Haavik, seniorrådgiver i Kirkerådet i Den norske med ansvar for liturgi og gudstjenesteliv, synes ikke initiativet til en forsterket høsttakkfest er nødvendig.

– Ordningen vi har i dag fungerer godt. Det kan dessuten bli vanskelig å finne nettopp en fast dato eller periode for denne festen, fordi det varierer stort når man driver med innhøsting. Norge strekker seg jo fra Lindesnes til Nordkapp, sier han.

Gjerrig med dager

Teolog Harald Kaasa Hammer ser imidlertid en annen fare ved å putte inn flere merkedager i kirkeåret.

– Kirkeåret er en slags pedagogisk ramme omkring Jesu liv og gjerning som gjentas hvert år med bestemte temaer og tekster. Faren ved at man oppretter spesielle dager er at den spiser opp denne pedagogiske rammen.

I dag kommer det dessuten flere aktører inn «bakveien», mener Hammer. Menigheter tar opp nye merkedager og tradisjoner som ikke er godkjent av Kirkemøtet og Kirkerådet.

– For eksempel har Bibelselskapet gjort såmannssøndagen til sin dag. Israelsmisjonen har gjort vingårdssøndagen til sin. Det mest tydelige er at Kirkens Nødhjelp har gjort hele fastetiden til sin tid. Vi merker at disse spesielle dagene har en tendens til å få en litt annen betoning når organisasjoner gjør disse dagene og tidene til sine egne.

Også Åge Haavik i Kirkerådet mener det kan bli for mange slike merkedager.

– Faren er at vi mister kirkeåret. Kirken har derfor vært gjerrig på kirkeårets vegne med å innføre nye dager, og særlig hvis de blir datofestet og lagt til bestemte søndager.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter