Kirkelig toppverv uten lønn

– Slik kan vi ikke ha det i kirken. Det må ikke være slik at pensjonister og folk som har godt med penger er de eneste som kan påta seg et slikt verv. Det er på sikt til skade for demokratiet i kirken, sier Andersen til Vårt Land.

Onsdag blir hans etterfølger valgt.

– Uakseptabelt. – Jeg synes det er veldig rart, uheldig og urimelig at vervet som øverste valgte leder i Den norske kirke er ubetalt. Å være leder av Kirkerådet kan ikke bare utføres som fritidsverv ved siden av full jobb, sier lederkandidat Svein Arne Lindø.

Og de to andre nominerte kandidatene, Kristin Gunleiksrud og Ola T. Lånke, mener dagens ordning er «uakseptabel» og «prinsipielt umulig». De understreker alle at de ikke ber for «sin syke mor». Men både avtroppende kirkerådsleder og de tre kandidatene som onsdag stiller til valg som ny leder, mener at kirkedemokratiet lider av at den øverste folkevalgte kirkelederen ikke blir betalt.

Parodi. – Frivilligheten ender ut i parodien når man ikke honorerer Den norske kirkes viktigste verv på et respektabelt nivå, sier Åge Petter Christiansen.

Han er leder av rekrutteringsselskapet Hodejegerne og vel kjent med frivillighetsarbeid fra eget engasjement i blant annet Den norske kirke, Kirkens Bymisjon, KFUK-KFUM og idrett.

– Frivillighetsfanen bør holdes høyt. Men vervet som leder av Kirkerådet er noe mer og noe annet enn et frivillighetsverv. En kirkerådsleder må stille opp døgnet rundt, og har et stort ansvar som må honoreres høyt.

Christiansen mener kirken «har sett seg blind på den sterke frivillighets- og kallstradisjonen».

– Av respekt for Kirkerådet og det store ansvaret en rådsleder har, og den tid dette arbeidet tar, er det nødvendig å betale godt, sier Christiansen og foreslår 200.000 kroner som et passende, årlig beløp.

– Uhørt. I organisasjonsliv, politikk, ja til og med i bispedømmeråd og kirkelige fellesråd, er det ordninger med frikjøp, møtegodtgjørelse eller lønn i hel eller delt stilling. Nils-Tore Andersen har fått honorar som styremedlem i NRK og Kulturrådet, og som medlem av menighetsråd og bispedømmeråd.

– Det er uhørt at vi ikke har fått dette på plass i Kirkerådet, sier han.

– Hva er ordningen for leder og medlemmer av Kirkerådet per i dag?

– Kirkerådet har vedtatt at medlemmene skal ha honorar, og at leder av rådet skal ha et årlig honorar på 60.000 kroner. Også ledere av Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd vil etter forslaget fra Kirkerådet få honorar, og medlemmene i rådene et noe mindre beløp. Men vi har ikke budsjettmessig dekning til å sette dette vedtaket ut i livet. Vi har ingen form for møtegodtgjørelse i Kirkerådet, men etter søknad kan Kirkerådets medlemmer få dekket tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med møtedeltakelse. Selv er jeg pensjonist, og får derfor ikke tapt arbeidsfortjeneste.

Har presset. – Hvorfor har dere ikke fått på plass bedre økonomiske ordninger for Kirkerådets medlemmer?

– Vi har prøvd å presse Kirkedepartementet til å bevilge de nødvendige midlene til dette formålet. Og vi har purret statsminister, kirkestatsråd og ekspedisjonssjef på denne saken. Men til svar får vi bare høre at vi må finne dekning for slike kostnader innenfor den summen som Kirkerådet totalt får bevilget fra staten.

– Hvorfor kan dere ikke gjøre det?

– Det betyr i praksis oppsigelse av et par personer i Kirkerådets administrasjon. Vi kan ikke se at det er riktig å redusere staben i en svært arbeidskrevende situasjon med stort arbeidspress. Rammebevilgningen til Kirkerådet må økes slik at det blir dekning for styrehonorarer, svarer Andersen.