Nyheter

Kirkeledere svarer tja til bryllupsinvitasjon

Hva gjør konservative kristenledere den dagen de blir invitert i bryllupet til to av samme kjønn?

Tidligere Dagen-redaktør Johannes Kleppa rykker ut med advarsel til kristenfolket etter at KrF-leder Knut Arild Hareide deltok i et såkalt «homobryllup» på Sørlandet forrige helg.

Kleppa mener det må være «uhyre problematisk – trolig umulig» for kristne å takke ja til bryllupsinvitasjon fra et homofilt par. I en kommentarartikkel i Dagen skriver han ordet «bryllup» i anførselstegn.

– Det bryter mot Guds gode vilje og skaperordningen, konkluderer han.

Kleppa mener debatten om KrF-lederens deltakelse i et bryllup partiet prinsipielt er imot, er relevant nok, men at «problemet stikker langt dypere enn det.»

Kollisjon. For Kleppa er det et bibelsk prinsipp å «være vennlig og vise respekt mot våre medmennesker og at vi skal akte og ære alle så langt råd er». Samtidig mener han kristne «i alle sammenhenger» skal «tenke og handle i samsvar med Guds ord, ikke ut fra det som tiden finner passende.» I spørsmålet om homobryllup kolliderer disse prinsippene for eks-redaktøren, som i dag arbeider som forkynner, snekker og skribent.

Han konkluderer med at den som velger å gjøre det av hensyn til familie og venner, «må i alle fall være preget av dyp smerte i situasjonen.»

Kleppa ønsker ikke å svare på hva han selv ville gjort det dersom han ble invitert til bryllupsfest for et homofilt par, men henviser til sin kommentar.

To tanker i hodet. Biskop Halvor Nordhaug sier han kunne vært gjest i et bryllup for homofile. Samtidig har han noen reservasjoner knyttet til sin egen rolle i en slik sammenheng:

– Jeg tenker at når det inviteres til bryllup, handler det enten om slekta eller den nære vennekretsen. Da tar vi del i hverandres liv til tross for uenighet som til tider kan oppleves vanskelig. Deltakelse må ikke alltid forutsette enighet, det blir et umulig prinsipp, sier Nordhaug.

Samtidig er han opptatt av at ingen må handle slik at man kommer i konflikt med egen integritet.

– Med mitt ståsted vil det ikke være naturlig å medvirke aktivt under selve ekteskapsinngåelsen, men jeg kunne være til stede som gjest fordi jeg var knyttet til disse menneskene. Man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, resonnerer Bjørgvin-bispen.

Selvsagt. Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS) sier han «selvsagt ville svart ja» til en invitasjon fra venner og familie:

– Jeg kan være sammen med mennesker som jeg er dypt uenig i - også i samlivsspørsmål. Å være gjest i et bryllup anser jeg ikke som en godkjennelse av handlingen, Jesus var sammen med alle slags mennesker, ofte uten å godkjenne deres levesett. At noen opplever smerte ved at noen de er glad i velger en annen levemåte enn dem selv, kan jeg forstå. Den største smerten, uansett legning, er likevel at mennesker velger bort Jesus, framholder Huseby.

Respekt. Kari Skår Sørheim, landsstyreleder i NMS, sier hun først ville hatt «en god samtale med paret»:

– Der ville jeg blant annet sagt at jeg ikke kan delta på en kirkelig handling, men hvis de med det utgangspunktet fortsatt synes det er greit, ville jeg takket ja til festen.

– Hvorfor?

– Jeg kan ikke se at et samkjønnet ekteskap er i tråd med Guds vilje. Og jeg mener kirken gjør feil når den legitimerer dette. Men i respekt for voksne menneskers frie vilje og selvstendige ansvar, ville jeg gå på festen. Det gjelder jo mennesker jeg er glad i, sier Sørheim.

Åpenhet. Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon, sier svaret på en slik invitasjon «trolig vil avhenge av nærheten i relasjonen.»

– Uansett ville jeg avstå fra å delta under en type kirkelig seremoni. Deltakelse i den øvrige markeringen måtte vurderes med samme åpenhet som å delta i humanetiske venners navnefester eller liknende, synes Kjøde.

– Hva er din begrunnelse for en slik løsning?

– Det må kunne gå an å holde sammen fasthet og overbevisning i tros- og moralspørsmål og valg som tar hensyn til pleie av kjærligheten i nære familie- og vennerelasjoner. Her må vi akseptere å leve med ulike personlige valg. En kirkelig handling, derimot, bryter med kirkens tro og enhet på en slik måte at deltakelse blir umulig for meg, svarer Kjøde.

Tollere og syndere. Espen Ottosen er informasjonssjef i Norsk Luthersk Misjonssamband og har skrevet bok om sine homofile venner.

– Hva gjør du dersom du blir invitert i kjønnsnøytralt bryllup?

– Dette er en krevende vurdering. Jeg ville nok hatt vansker med å delta under en kirkelig markering knyttet til et kjønnsnøytralt ekteskap, men ville opplevd å være til stede på festen noe enklere, svarer Ottosen.

– Hvorfor?

– Det er naturlig å tenke at deltakelse under en gudstjeneste innebærer en eller annen form for støtte til en kirkelig markering som bryter med Bibelen. Samtidig er det viktig å respektere enkeltpersoners valg, å vise at vennskap ikke avhenger av enighet. Jesus var tollere og synderes venn. Det vil jeg også gjerne være, svarer Espen Ottosen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter