Nyheter

Kirkefolk er frustrert over ekspress-høring

– Uanstendig og latterliggjørende, mener prost om at grasroten har fått to måneder på å si sin mening om Den norske kirkes fremtid.

Lørdag gikk fristen ut for å svare på høringen om «Staten og Den norske kirke – et tydelig skille». Det er to måneder etter at statsråd Thorhild Widvey (H) presenterte forslag til endringer i kirkeloven.

– Fristen er uanstendig kort. I denne reformprosessen er det helt avgjørende at soknene blir reelt inkludert i beslutningsprosessen, sier Sevat Lappegard, prost i Elverum.

– For å ha nok tid til å oppsummere høringen satte vi i utgangspunktet fristen til to måneder, sier ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen, leder av kulturdepartementets kirkeavdeling.

– Stor frustrasjon

Høringsnotatet er på godt over 100 sider og inneholder forslag til endringer i kirkeloven. Spørsmålene som drøftes i høringsnotatet er i stor grad av juridisk karakter. 1.800 instanser er bedt om å komme med innspill. Normalt er høringsfrister på tre måneder, men grensen er satt til minimum seks uker.

– Det er stor frustrasjonen over denne tidsfristen. For mange er fristen også i realiteten kun én måned på grunn av treg postgang, sier Lappegard.

Som prost har han direkte kontakt med 25 menighetsråd. Han forteller at flere av dem har reagert og spurt om råd for hvordan de skal svare.

– Konsekvensen av dette er at soknene kommer i opposisjon. Det brer seg en følelse blant medlemmene i kirken at prosessen foregår over hodet på dem.

– Latterliggjøring

Med grunnlag i høringen tar departementet sikte på å utarbeide et revidert høringsdokument som behandles av Kirkemøtet i april neste år. Deretter er det planlagt å fremme et lovforslag for behandling i Stortinget våren 2016. Om Stortinget gir sin tilslutning, er siktemålet å iverksette reformen i 2017.

Lappegard har selv vært kritisk til avvikling av statskirken. Han mener tidsfristene er urimelige.

– Det er ingen grunn til å sette disse årstallene. De tatt helt ut av luften etter påtrykk fra Kirkerådet, sier han.

– Hvordan i all verden har departementet tenkt å behandle 1.800 høringssvar på en skikkelig måte med den tempoplanen de har lagt opp til? Det er umulig. Dette er å latterliggjøre menighetsrådene i denne saken, for deres svar kan ikke bli tatt på alvor.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Krevende høring

Kommunikasjonssjef KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, Øyvind Håbrekke, bekrefter at flere er oppgitt over kort høringsfrist.

– Frustrasjonen er uvanlig stor, sier han.

Håbrekke understreker at en slik omfattende høring krever mye av deres medlemmer.

– Dette er en stor og krevende sak som det tar tid å sette seg inn i. Menighetsråd og fellesråd rundt i landet i landet melder tilbake at to måneder er veldig kort tid på en slik sak.

Også KA-direktør Øystein Dahle ville gjerne hatt lenger tidsfrist.

– Det er stor interesse rundt i kirkelige fellesråd og menighetsråd for denne høringen, men samtidig oppleves stoffet som tungt tilgjengelig og krevende. Den korte høringsfristen har gjort det vanskelig med bred involvering, sier Dahle.

LES OGSÅ: Kirkerådet stemte ned homobryllup i kirken

Utsatt frist

Da Vårt Land var i kontakt med kulturdepartementet onsdag var om lag 110 høringssvar kommet inn. Departementet venter imidlertid at tallet vil øke betraktelig de nærmeste dagene.

– Er det mulig å be om utsatt frist?

– Ja, det er noen som allerede har gjort det. Vi har valgt å være rause og har gitt fjorten dagers utsettelse til høringsinstanser som har bedt om mer tid. Noen fikk også papirene sent på grunn av postgangen, sier ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen, leder av kulturdepartementets kirkeavdeling som understreker at dokumentene ble lagt ut på nettet umiddelbart.

– Hvorfor er ikke høringsfristen satt til tre måneder slik som er vanlig?

– Utgangspunktet er tre måneder, og fristen skal ikke være kortere enn seks uker. For å ha nok tid til å oppsummere høringen, vurdere endringer i våre forslag i lys av høringen og legge saken fram Kirkemøtet, satte vi i utgangspunktet fristen til to måneder. Vi har et stramt tidsskjema i etterkant av høringen, sier Nilsen og fortsetter:

– For oss er det viktig å forberede saken godt til Kirkemøtet. Behandlingen på Kirkemøtet er svært viktig for den videre framdriften. Hvis det ender med at Kirkemøtet stemmer ned forslaget, får vi problemer med å ferdigstille saken til 2017. Vi har rett og slett ikke noen mulighet for å prøve og feile, men må treffe på første skudd, og da trenger vi tilstrekkelig tid i etterkant av høringen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter