Nyheter

Kirkeboka blir historie

Kirkeministeren vil ha slutt på håndskrevet kirkebokføring.

– Men før den papirbaserte ordningen kan avvikles, må en elektronisk løsning være på plass, sa kirkestatsråd Rigmor Aasrud i Stortingets spørretime onsdag.

Dobbeltarbeid. Vårt Land skrev onsdag om dobbeltarbeidet som foregår på kirkekontorer Norge rundt, fordi regelverket krever håndskrevne kirkebøker. I praksis innebærer dette at ansatte i Den norske kirke bruker mye tid på å føre opp navn på døpte og konfirmerte for hånd, selv om opplysningene allerede er registrert elektronisk. Manuell føring av kirkebøkene koster mange millioner kroner i året.

– Er statsråden villig til å endre regelverket for føring av kirkebøker slik at kirken også kan ta i bruk dagens teknologi og nyte godt av den effektivisering som dette gir, spurte stortingsrepresentant Bente Thorsen i spørretimen.

På høring. Kirkestatsråd Aasrud svarte at hun i løpet av kort tid vil legge fram et høringsnotat. Der blir det «lagt opp til å justere bestemmelsen om kirkebokføring, slik at den ikke skal være til hinder for at registrering av kirkelige handlinger i fremtiden kan skje elektronisk».

Thorsen var bare delvis fornøyd med svaret. Hun kunne ikke forstå hvorfor Kirkedepartementet ikke umiddelbart kan gi grønt lys for at man lokalt kan slutte å føre kirkebøker med håndskrift, og i stedet sette inn datautskrift av de relevante opplysningene i kirkeboken.

Felles strategi. – Jeg er usikker på om jeg vil si ja til lokale løsninger. Kirkerådet jobber med utvikling av en felles IKT-strategi, for å få en mer helhetlig og effektiv tilnærming til både lokal registerføring og sentrale behov og krav. Jeg stiller meg bak den helhetlige innfallsvinkelen kirken selv har til disse utfordringene, sa Rigmor Aasrud.

Statsråden mener at kirkebokens funksjon er svekket, og at den nå i all hovedsak er et register over kirkelige handlinger– uten sivilrettslig betydning.

Fram til 1980-årene hadde kirkeboken en viktig funksjon som offentlig register. Men da ble ansvaret for registrering av for eksempel fødsler, ekteskapsinngåelser og dødsfall overført til folkeregisteret.

I 1999 ble det etablert et sentralt elektronisk medlemsregister for Den norske kirke.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter