Kirkeasylantene i Bergen er redde

– Vi er redde og vi vil fortsette vår kamp for våre rettigheter og spesielt papirløses rettigheter, sier talsmann Babak Majed til Vårt Land da vi besøkte mennene som søndag gikk i kirkeasyl i Johanneskirken i Bergen sentrum.

Alle 15 deltok i Asylmarsj 2011 fra Oslo til Trondheim i sommer.

LES OGSÅ: 15 menn i kirkeasyl i Bergen

Skremt av retur. Åtte kommer fra Afghanistan, fem fra Iran og to fra iransk del av Kurdistan. 14 av dem har endelig avslag på sin asylsøknad. En har fått et første avslag fra Utlendingsdirektoratet.

Majed forteller at de er skremt over at tre iranere nylig ble tvangsreturnert.

– Det var en advarsel fra norske myndigheter om at de kan sende oss tilbake hvis de vil. Det er lenge siden vi har hørt om noen som er uten pass og ikke har kriminell bakgrunn som ble sendt tilbake til Iran og Afghanistan, sier Majed.

Han sier at deltagerne på Asylmarsj 2011 som nå er gått i kirkeasyl tror de står på lista over de som skal tvangsreturneres.

– Hva vil dere oppnå med sultestreiken?

– Det vil vi si på møtet vi har invitert politikerne til tirsdag klokken 18, sier Majed.

Møter politikere. Aksjonen har invitert Bergenspolitikere til møte i rådhuskantina tirsdag klokken 18. Talsmann Majed opplyser at han er den eneste som vil møte fra kirkeasylantgruppa.

– Politikerne i Bergen kan ikke gjøre med asylsaken deres?

– Alle politikere er ansvarlig for et godt og humanitært samfunn, sier Majed. Han viser til uttalelser fra utenriksminister Jonas Gahr Støre om at alle som bor i Norge, er en del av fellesskapet.

– Vi er også en del av fellesskapet. La opp bidra. Men lengeværende står uten rettigheter, uten jobb, uten lege, legitimasjon og skole. Alle politiske parti sier at de leter etter en løsning. Men vi ser ingen løsning. Hvor er menneskerettighetene til grupper som ikke kan returneres til hjemlandet? Ingen står ansvarlig for livet når man tvangsreturneres, sier Majed. Selv er han fra iransk del av Kurdistan. Han kom til Norge i 2003 og fikk endelig avslag i 2006.

– Er dette en aksjon for papirløse eller frykter dere å bli returnert?

– Jeg vil ikke si det er en aksjon, for kirken er ikke stedet for å aksjonere. Men for papirløse er det et trygt sted å være hos Gud, sier Majed.

– Hvor lenge skal dere sultestreike?

– Det vet vi ikke. Det kommer an på hvordan politikerne og myndighetene reagerer.

– Hvor lenge blir dere her i kirken?

– Det vet vi ikke, vi venter på reaksjoner fra myndighetene.

LES OGSÅ: Stavanger ber for papirløse

Papirløsvedtak. De to siste ukene har bystyret i Trondheim og formannskapet i Stavanger gjort vedtak til fordel for papirløse. Trondheim bad regjeringen gi papirløse flytninger arbeidstillatelse. En enstemmig formannskap i Stavanger bad de «regjeringen legge forholdene til rette for at ureturnerbare flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato».

SV har varslet at de vil fremme et lignende forslag for Bergen bystyre.

– Jeg vet ikke hva bystyret stemmer for, men det er viktig for oss å ha en dialog med dem i vår situasjon, sier Majed.

SV vil høre. SV-leder Sara Bell i Bergen har varslet at hun kommer på tirsdagens møte med kirkeasylantene og ber andre politikere stille også.

– Alle som driver med politikk og er opptatt av mennesker har spesielt ansvar for å ha kunnskap også om papirløse. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter. Alle politikere er forpliktet til å ha en vaktbikkjefunksjon, sier hun.

– Stoler du ikke på utlendingsmyndighetenes beslutning om å gi dem avslag?

– Det har ikke med det å gjøre, men papirløse er en stor, uensartet gruppe. Det er kvinner som er utsatt for menneskehandel og barn som er født av ureturnerbare. Som politikere må vi følge med på konsekvensene av innstrammingene i asylpolitikken.

LES OGSÅ: Døpt, homofil iraner fikk asyl

Kastes ikke ut. Johanneskirken menighet har organisert vakthold i kirken. Biskop Halvor Nordhaug har gjort det klart at mennene ikke kastes ut.

– Kirken kan ikke ta stilling til enkeltsaker i asylpolitikken, men kirken kaster ikke noen ut. Vi er i en situasjon hvor vi må samtale med disse menneskene, og hjelpe dem til å innse at de må videre i livet, og ikke bli sittende her. Nå er de her, og trenger tid til å områ seg. Vår holdning er at det ikke kan bli varig, sier Nordhaug til Bergens Tidende.