Kampen om helsekroner

Helseminister Bent Høie (H) fikk onsdag overrakt utredningen om prioriteringer i helsevesenet.

– Ressursene våre er ikke uuttømmelige. Derfor er prioritering nødvendig i helsesektoren, sa Høie under overrekkelsen.

Utvalget foreslår tre kriterier for å prioritere fremtidige helsekroner:

• Pasientens alder skal ha betydning og de unge går foran. Forventet gode leveår etter behandling vektlegges.

• Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst.

• Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det beslaglegger.

Utvalgets utgangspunkt er at en norsk kvinne eller mann i gjennomsnitt lever 80 år, og statistisk sett regnes 67 av disse årene som forventede gode leveår. I praksis betyr det at for et ungt menneske har hvert nytt år større verdi enn for en eldre person.

Venter på nyre

Prest Karsten Isachsen er blant dem som ukentlig får behandling av norsk helsevesen. Flere ganger i uken blir blodet renset i påvente av en nyretransplantasjon.

– Det handler om menneskeverd. Hvis jeg som 70 åring får nye nyrer, og 15 gode år til, har det stor verdi. Jeg føler meg ikke som et tredjedels menneske sier Isachsen.

– Hvis man må prioritere, hva synes du om at man prioriterer de unge foran de eldre?

– Det er som når et skip forliser: Kvinner og barn skal gå i båtene først. Her må noen bøte med livet og andre klarer seg. Men vi har heldigvis kommet dit at vi har ressurser, kunnskap og personale at alle får en sjanse til å leve, sier han.

Isachsen er glad han bor i Norge og mener sånn sett han har hatt «råflaks».

– Mens jeg snakker med deg sitter jeg i dialyse. 30 timer i uken blir blodet mitt renset. En drosje brukte 45 minutter på å kjøre meg hit, og her er det fire sykepleiere som kun jobber for oss fem pasienter. Deretter kjører en drosje meg hjem, sier Isachsen og fortsetter:

– Dette koster meg ingenting og det er fantastisk.

LES OGSÅ: Utvalg vil prioritere de unges helse

– Må akseptere døden

Utvalget som ble nedsatt i fjor er ledet av Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen. I mandatet var utvalget bedt om å drøfte prinsipper, kriterier og virkemidler for prioritering i helsetjenesten.

Professor ved Diakonhjemmet høyskole i Oslo, Liv Wergeland Sørbye, mener det er viktig med retningslinjer for å kunne prioritere.

– Som helsepersonell er vi opptatt av å gjøre det beste for den pasienten vi har foran oss. Retningslinjer hjelper oss å ta viktige valg i en større sammenheng, sier Sørbye og legger til:

– Samtidig er det ingen retningslinjer som dekker individuelle behov. Det må alltid være rom for faglig og etisk skjønn.

Hun mener norsk helsevesen i større grad må hjelpe pasienter til å bli fortrolig med døden.

– Vi snakker bare om hvem som har rett til behandling, men vi må i større grad hjelpe folk å akseptere at livet vil ta slutt. Det er vi ikke flinke nok til, sier Sørbye.

– Hva tenker du om at alder skal være et kriterium?

– Jeg er opptatt av at vi ikke tenker kronologisk alder, men vurdere pasientens biologisk alder. En 90 åring kan være like vital som en 70 åring, sier hun.

Umoralsk

Professor og leder av senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Per Nortvedt, mener også at vi er nødt til å prioritere. Umiddelbart synes han at et alderskriterium virker fornuftig slik som prioriteringsutvalget foreslår.

– Vi må alltid vurdere hvor mange gode leveår en person kan få. Vi er i en situasjon hvor vi er nødt til å se på forbruk av helsetjenester – vi kan ikke ha råd til alt, sier Nortvedt.

– Hvorfor kan vi ikke det når vi har så mye oljepenger?

– Det er to grunner til det. Det ene er at tilbud skaper etterspørsel og da er det er nesten ingen grenser for hva vi kan bruke penger på, sier Nortvedt og fortsetter:

– Det andre er fattigdomsperspektivet. 80-90 prosent av verdens ressurser går til verdens rikeste, samtidig som det dør mennesker av elementære helseproblemer kun få flytimer unna. Det er umoralsk at vi skal bruke ubegrenset med helseressurser når godene er så urettferdig fordelt.