Julen ­varer helt til januar

Søndag 4. januar: Julen er langt fra over i Frikirken i Kristiansand. I hovedsalen stråler hundrevis av julelys fra to store juletrær. Gangen er pyntet med granbar, glitrende kuler og ­levende lys. De samme elementene går igjen i kafeen.

– Det er nok en fordel at jeg ikke har kommet i gang med jobben ennå, for dette føles kanskje litt sånn på etterskudd, sier Grete Stave Johannessen og humrer.

Hun er én av 140 som har tatt turen innom menighetens årlige­ juletrefest. Rundt langbordet i kafeen, med røde servietter og blafrende stearinlys, sitter hun sammen med venner og familie og drikker gløgg, spiser pepperkaker og mandariner. Barna gomler godteri som de har fått av en trio utkledd som De hellige tre konger.

– Men samtidig: Jeg er ikke mett av julen. Jeg er en av dem som ikke hiver den ut før tjuende dag jul, forteller Grete.

– Vi gir oss ikke før i mars en gang, fleiper mannen hennes, Terje Stave Johannessen.

LES OGSÅ: Juletreets hemmelige symbolikk

Juletre i november

Julestemning i januar er det likevel langt fra alle som er klare for. «Når er det greit å kaste ut jula?» diskuteres det på ulike nettforum i disse dager. «Jeg liker helst bare førjulstiden og 1. og 2. juledag, etter det orker jeg ikke mer jul, da er jeg drittlei», skriver en på foreldreportalen.no. En annen debattant: «1.nyttårsdag. Gleder meg til et luftig hjem.»

– De femti siste årene har det skjedd en forskyvning av julen, ifølge folklorist Ann Helene Bolstad Skjelbred.

Mens høytiden vanligvis har startet julaften, begynner den gjerne i november i våre dager. Da har julemarsipanen allerede vært i butikkene siden september. De første julebordene arrangeres i oktober. Måneden etter har enkelte til og med tatt inn juletreet.

– Tradisjonelt har julen vart til 13. eller 20. dag jul – noen steder i landet, fra gammelt av: Helt til februar. Men i dag er mange lei allerede 1. og 2. juledag og kaster ut juletreet, sier Skjelbred.

Refser kirken

Forkloristen mener handelsstanden har noe av skylden for forskyvningen, men peker også på viktige samfunnsendringer.

– I det gamle bondesamfunnet var ikke julen helt over før vårsesongen startet og man måtte ut og arbeide for eksempel i skogen. Nå som alle er i lønnsarbeid blir det gjerne naturlig å avslutte høytiden når man begynner på jobb, sier hun.

Men også Den norske kirke ­bidrar til utviklingen, er det flere som mener. Hvert år leier menigheter ut kirkene sine til artister som synger julen inn allerede i november. 21. november startet for eksempel Hanne Krogh og Tre Tenorer juleturneen sin i Hemsedal kirke. Fire dager senere­ kunne Tor Endresen, Elisa­beth Andreassen, Marian Aas Hansen og Rune Larsen lokke med julestemning i Vår Frue kirke i Trondheim.

– Førjulskonsertene bidrar til at folk blir mette av jula før den faktisk har begynt, mener Stavanger-biskop Erling Pettersen.

LES OGSÅ: Tordnet mot tiggerbehandling i julepreken

Biskopen har imidlertid ikke inntrykk av at adventsarrangementene i kirkene bærer preg av folks tidlige julestemning.

– Kirken forsøker å legge vekt på den gode forventning. Særlig julevandringer for barne­hager og skoler er en god måte å forberede julen på. Barna møter bibelfortellinger som fenger og er en motvekt til det kommersielle kjøpepresset. Her er helt andre verdier i sentrum. Og jeg tror et dypdykk i menighetene ville vist at kirkens forkynnelse i adventstiden er langt fra glitter og gavemas.

– Men de taler i to tunger ved å slippe til kommersielle artister som synger julen inn i november?

– Jeg har ikke noe imot julekonsertene i seg selv, men jeg skulle helst sett at de ble lagt til nærmere jul eller etter jul. Slik det er i dag starter de bare tidligere og tidligere, sier Pettersen, som etterlyser en gjennomgang av praksisen.

Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, tror også Den norske kirke er med på å bidra til juleforskyvningen.

– Det kan tenkes at det økte innslaget av julekonserter i kirker bidrar til at jula kommer tidligere på kalenderen, og muligens også at mange som følge av det er ferdig med jula kort etter julaften. Men fremdeles må nok handelsstanden og media ta hoveddelen av ansvaret, sier professoren.

Overflødig gudstjeneste

Sammen med kollega Anne Løvland står Repstad bak en spørreundersøkelse fra 2012 som viser at konsertene i de senere år har hatt stor og stabil oppslutning. Én tredjedel av befolkningen er på én eller flere konserter i kirken før jul.

– Det er dobbelt så mange som går til gudstjeneste på julaften, sier Repstad.

Pål Ketil Botvar, forsker ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, viser til at oppslutningen om konsertene har gått opp samtidig som antall deltakere på julaftengudstjenestene totalt sett er gått ned de siste årene.

– Mange kjenner kanskje på at de har fått den julefølelsen de trenger ved å oppsøke konserter i kirken. Dermed blir gudstjenesten på julaften overflødig, sier Botvar.

Deretter legger han til:

– Men det er vanskelig å ­verifisere dette. Tallene kan også tolkes dit hen at vi rett og slett ikke får nok av jul.

LES OGSÅ: Hvordan skal du feire julaften?

Juledag i tynn tråd

I Frikirken i Kristiansand har pastor Stein Arve Graarud kledd på seg finstasen i anledning juletrefesten. I blågrå dress og tilhørende slips – sistnevnte med eselet Tussi som motiv, står han i den bakre delen av forsamlingssalen og annonserer i mikrofonen:

– Så tar vi O jul med din glede,­ dere!

Foran ham tar de 140 fremmøtte hverandre i hånden, stemmer i – og går med barnlig lyst rundt juletreet til pianotoner.

Slike juletrefester blir det stadig færre av. Det er i hvert fall inntrykket til Per Tanggaard, som var seniorrådgiver i Kirkerådet inntil i fjor høst.

– Men ved å droppe juletrefestene, bidrar Den norske kirke til å kutte julen tidligere enn nødvendig, tror han.

Tanggaard synes menighetene er gode på både adventsarrangementer og julaftengudstjenester. Også gudstjenestene 1. juledag har han bare lovord om, men synes det er trist at julen nesten blir borte når de første juledagene er over.

– Menighetene har en utfordring i å fylle resten av juletiden med gode arrangementer, gjerne frem til 13. dag jul. For eksempel henger 2. juledag i en tynn tråd. I Høvik menighet, som jeg tilhører, var det bare 15 stykker til stede under denne gudstjenesten. Dette tror jeg faktisk er det minste vi har på en hvilken som helst søndag i året, sier han.

Også professor i religonssosiologi, Pål Repstad, har inntrykk av at antall kirkelige julearrangementer i januar har gått ned og at oppslutningen er mindre enn for noen tiår siden.

– Jeg har ingen tall på dette, men mye kan tyde på at julekonsertene i adventstiden har overtatt for juletrefestene, sier han.

Det magiske juletreet

Men hvordan bør adventstiden ideelt sett markeres? Og hvordan holde på julen i januar når man ikke orker tanken på flere pepperkaker og gløgg?

– I vår familie har vi en egen tradisjon 2. søndag i advent som vi kaller «salmer og sild». Da er vi såpass i rute at det er naturlig å kunne markere startpunktet for julen, sier Stavanger-biskop Erling Pettersen.

– Men juletreet kommer ikke opp før på lillejulaften. For barne­familier tror jeg dette er viktig av pedagogiske årsaker: Vi viser at ventetiden har sin verdi. Jeg tror at å se lysene på juletreet­ julaften fremdeles kan være magisk­ for barn i dag.

– Hvilke juletradisjoner har du i januar?

– Det er særlig menighetenes juletrefester som fremdeles samler mange, særlig sterkt står denne tradisjonen i bygdemiljøene. Ellers merker jeg at flere har fått et forhold til Helligtrekongersdag 6. januar, som i min barndom var dagen da julen ble ryddet ut. Selv får jeg Helligtrekongerslys i nyttårsgave fra venner som selv støper lys. Det er blitt ritualet som avslutter julen for meg.

– Rent teologisk: Spiller det noen rolle når på kalenderen julen markeres?

– Rent teologisk spiller det ingen­ stor rolle. Da er det pedagogiske viktigere: Ved å starte julen i november mister man det som skal være en forventning opp mot julens dypeste mysterium. Vi trenger å etablere noen soner med stillhet i adventstiden.

Nintendo i kalenderen

Forfatter Birger Sivertsen er derimot en av dem som nærmest har gitt opp å skape et skille mellom advent­ og jul. For noen år tilbake startet han kampanjen «Ta jula tilbake». Han hadde sett seg lei på handelsstanden som startet julen med marsipangriser i butikkene­ allerede i september. I 2008 gav han imidlertid opp: Slaget var tapt, konkluderte han.

– I familien vår forsøker vi å følge skikkene som følger med advent, men det er klart at også vi begynner å bli sliten av jul når advents- og juletiden først er her. Selv om vi tar avstand fra handelsstandens jul, så blir vi smittet.

– Men er det egentlig så farlig å forskyve julen?

– Det er ikke bare snakk om en forskyvning, men om å ha jul i tre-fire måneder. Vi mister årets største høytid, og med den tre sentrale elementer: Forventning, opplevelse og glede. Jeg husker datteren min kom hjem fra skolen for noen år siden: Ei i klassen hadde fått en Nintendo som første kalendergave. Hva har man da å se frem til? spør han.

Sivertsen mener hele romjula allerede har gått tapt.

– 1. juledag går ungdommen på nattklubber og danser. ­Julen har blitt forflatet. Det virker som at mange har glemt hvorfor vi faktisk feirer jul: Jesu fødsel. Uansett om man er troende eller ikke, så har alle behov for det lyset og denne festen som jula gir oss midtvinters, sier han.

Ribbe på grillen

Den dresskledde pastoren i Kristiansand Frikirke synes derimot ikke det er farlig å snikstarte på julens goder.

– Jeg liker ribbe året rundt, jeg. Og jeg har heller ikke noe imot en julebrus i november. For meg handler adventstiden først og fremst om hva slags tanker man fyller seg med. Det handler om forventing, om en gudslengsel: Hele skaperverket lengter etter å bli forløst, sier Stein Arve Graarud.

– Men du kjenner deg ikke bittelitt mett på gløgg og mandariner nå i januar?

– Jeg vet ikke om folk egentlig er så mette på jul ennå, men det er klart: Det er fint å kunne se fremover mot et nytt år.

For vennegjengen rundt langbordet i Kristiansand Frikirke, setter festen denne søndagen et endelig punktum for julen.

For pastor Stein Arve Graarud ble punktumet først satt da han kom hjem, forteller han på telefon dagen etter.

– Da kastet kona mi ut den siste­ julepynten mens hun stekte­ en siste ribbebit til meg. Det resulterte­ i et måltid med ihjelkokte poteter og uskrelte gulrøtter. Surkålen glemte vi. Du skjønner kanskje at du snakker med en ribbeglad mann? sier Graarud og ler.

– Nye muligheter for et julemåltid kommer kanskje snart igjen?

– En venn av meg legger gjerne ribbe på grillen om sommeren, han.

Følg oss på Facebook og Twitter!