‘Jesus ble sin egen torturist’

– De som ble korsfestet fikk en veldig smertefull død. Timene fra de ble hengt på korset til de døde, var grusomme, sier den danske legen Niels Svensson (64).

Han har studert omstendighetene omkring Jesu død, noe som blant ­annet har resultert i boken Det sande ansigt.

Selvpining. I Norge har Jostein Andreassen spesialisert seg på historien om linkledet i Torino. Sammen med Oddvar Søvik har naturfaglæreren fra Søgne skrevet Torinokledet – der tro og vitenskap møtes. Med bakgrunn fra blant annet sine studier av det berømte linkledet, forteller Andreasen om hvordan de som ble korsfestet døde.

– Hensikten var å gi de dømte en så smertefull død som mulig. De som hadde ansvar for korsfestelsen, kunne virkelig torturfaget. De korsfestet Jesus på en måte som gjorde ham til sin egen torturist.

– Hva mener du med det?

– De som ble korsfestet ble naglet til korset med centimetertykke nagler. Ofte har det blitt fremstilt som om disse naglene ble satt i håndflaten. Men for at hånden ikke skulle revne, ble det satt inn fra utsiden av håndleddet.

Seks timer. Mellom håndleddet og hånda er det liten grop, og her ble naglen slått inn. Her skader den ikke pulsåren, for det ville man unngå, for da ville døden inntreffe i løpet av få minutter, forklarer Andreassen.

– Derimot berører naglen mediannerven. Hver gang den korsfestede skulle trekke pusten, måtte han løfte seg litt. Da kom naglen i berøring med nerven og utløste en aldeles forferdelig smerte. Slik kan vi si at Jesus ble sin egen torturist, sier han.

Jostein Andreassen forholder seg til korsfestelseshistoriene i evangeliene. Ifølge disse hang Jesus tre eller seks timer på korset før han døde.

– Andre kilder forteller at korsfestede personer kunne henge flere døgn for de døde. Hvorfor døde Jesus etter så kort tid?

– Hvis vi sammenholder Bibelens egne fortellinger og kunnskapen fra likkledet i Torino, er forklaringen den harde piskingen Jesus ble utsatt for, sier han.

Pisking. I jødisk straffetradisjon skulle ingen bli utsatt for mer enn 39 piskeslag, fordi man regnet med at slag nummer 40 ville være dødelig. En italiensk optikkprofessor som har undersøkt likkledet, konkluderer med at mannen som har ligget i kledet har 372 merker etter en romersk pisk på kroppen, forklarer Andreassen.

– En så hard pisking vil helt sikkert medføre et stort blodtap. Siden andre korsfestede ikke ble utsatt for denne piskingen, mistet de heller ikke så mye blod.

Med ulike historiske forskningsrapporter som kilde, forteller Andreassen om hvordan Jesus bar korset opp til Golgata.

– De som var dømt til korsfestelse, ble tvunget til å bære tverrstokken fram til korsfestelsesstedet. Når de var framme, ble de naglet fast til den stokken de selv hadde båret. Denne ble så satt opp på en vertikal stokk som allerede var plassert i jorden. 
Deretter ble beina naglet fast. Basert på hva likkledet forteller oss, ble Jesu venstre bein lagt over det høyre, før torturistene satte inn naglen.

Blod og vann. Andreassen forteller at det gjerne var plassert et lite sete på korset, slik at den korsfestede kunne hvile seg litt ved å sette seg på. Dermed ble dødsprosessen forlenget. Vi vet imidlertid ikke noe om Jesu kors hadde et slikt sete.

– I Johannes 19,34 står det at en romersk soldat stakk et spyd inn i Jesu side. Har et slikt spydstikk sammenheng med dødsårsaken?

– Nei. Spydstikket var jo for å bevise at Jesus faktisk var død. Likkledet viser at den som lå i kledet, ble stukket mellom femte og sjette ribbein. Størrelsen på stikket er så stort som bladet på romersk dolk. I evangeliet står det at det kom ut blod og vann fra såret. Prøvene fra likkledet viser at det er kommet blod og serum, akkurat slik det danner seg hos personer som er nylig er døde, sier Andreassen, som ­forteller at prøver fra likkledet viser at personen der hadde blodtype AB, en helt vanlig blodtype blant jøder.

Sammensatt. Legen Niels Svensson sier at de fleste som ble korsfestet, døde av kvelning.

– Men det er flere årsaker til at døden inntraff, og blodtap etter pisking og andre skader er én av dem. Videre fikk ikke de korsfestede væske mens de hang på korset. Det førte til uttørking. Men til sist døde de fleste av kvelning, sier Svensson.

Han bruker ikke ordet «bevis» når han snakker om de vitenskapelige funnene som knyttes til Jesu død.

– Vi snakker om sterke indisier. Det er flere indisier, spesielt knyttet til likkledet, som sannsynliggjør at Jesus ble korsfestet og sto opp igjen. Til sist er det jo et spørsmål om tro, men de vitenskapelige indisiene forteller at det er god grunn til å tro på Bibelens historie om korsfestelse og oppstandelse, sier Svensson.

Faktisk død. Fra flere hold er det reist tvil om at Jesus faktisk var død da han ble tatt ned av korset. Jostein Andreassen har hørt slike påstander flere ganger, men han finner ingen grunn til å feste lit til dem.

– At en person kan overleve en romersk korsfestelse er tilnærmet umulig å tro på. Når noen sier at Jesus hang for kort tid på korset til at han kunne dø, glemmer de helt den grusomme torturen og den langvarige piskingen han ble utsatt for på forhånd. Allerede da han ble korsfestet var han utmattet og svak, sier Andreassen.

Han bruker det romerske militærreglementet som bevis på at Jesus faktisk var død.

– Én offiser og tre soldater hadde ansvar for korsfestelsen. De måtte selv bøte med livet hvis den korsfestede ikke døde. For å berge sine egne liv, måtte de derfor være helt sikre på at den korsfestede var død. I Jesu tilfelle forsikret de seg om at han var død gjennom å påføre ham et stikk i siden, et stikk som i seg selv var dødelig. Det er ingen grunn til å tvile på at Jesus faktisk døde på korset, sier Andreassen.