Kirke

Jakter på kjernen i misjonstoppmøtet

De forfatter budskapet fra misjonstoppmøtet i Cape Town. – Jeg er slått av ærligheten her, også for hvordan man taler om kirken, sier Chris Wright.

CAPE TOWN: Bak døren merket «1.54» i kongresssenteret hvor den store misjonskongressen Lausanne III finner sted gjemmer de seg, arbeidsgruppen som skal forfatte kjernebudskapet fra møtet. En anonym gul lapp forteller at hvis de skal forstyrres, bør det helst skje i pausene.

Som «Statement working group» er de selve hjertet i toppmøtet som denne uken har samlet 4.000 kirke- og misjonsledere på sørspissen av Afrika.

Sluttdokument. Oppgaven kan forklares kort og greit: nemlig å forfatte sluttdokumentet som skal si noe om kjernen i møtet. Å utføre den er derimot alt annet enn kort og greit:

– Vi har bare måttet be Gud om lede oss, sier Chris Wright.

Vårt Land har fått slippe inn i mellom slagene. Og briten som leder gruppen av teologer forklarer hva de siste dagene har gått med til.

Til daglig er han internasjonal direktør i Langham Partnership International, som ble grunnlagt av John Stott. Stott og Billy Graham sjøsatte Lausannebevegelsen.

Forpliktelsen. Møtet som Stott og Graham innkalte til i 1974 er blitt kjent som Lausanne I-kongressen. Herfra kom Lausannepakten, som er blitt en slags erklæring for dem som regner seg som evangelikale kristne. Fra den neste Lausannekongressen, som fant sted i Manilla i 1989, kom Manillamanifestet.

Denne gangen skal sluttdokumentet hete Cape Town-forpliktelsen. Med undertittelen «en trosdeklarasjon og kall til handling». Pakten tenkes som en fornyelse av visjonen og målene fra Lausannepakten.

Kjærlighet.På forhånd har det gått rykter om at dokumentet vil reflektere en våknende ansvarsfølelse for sosiale og politiske spørsmål blant de evangelikale.

Første del ble lansert lørdag kveld under kongressen.

– Hva vil du trekke frem?

– Alt. Grunnen til at jeg mener den må sees som helhet, er nettopp fordi dette dokumentet prøver å si at alt, fra kjærlighet til Gud til vår misjon i verden, er del av denne samme realitet - i form av en forpliktelse for livet. For du kan ikke gjøre noe uten det andre. Alt henger sammen, sier Chris Wright.

Forventninger. Når konferansen pakker sammen etter en drøy uke, skal gruppen fortsette å jobbe. Del to av Cape Town-forpliktelsen vil bli klar i november.

Blant de 4.000 delegatene her, er det mange forventninger til hva sluttdokumentet skal omtale, og underveis har arbeidsgruppen fått mange råd om hva som bør med og hva som ikke bør med.

– Hvordan avgjør dere hva som tas med og hva som utelates?

– Med bønn og dømmekraft. Det er mulig å se hva av det som er blitt sagt som har blitt tatt godt i mot av folket her. Bortsett fra det, har vi forsøkt å peke på det viktigste i de seks uttalte kongresstemaene, som er sannhet, forsoning, trosretninger i verden, prioriteringer, integritet og partnerskap. Vi har hørt på tilbakemeldingene om seminarene og talerne, og har så godt vi kunnet forsøkt å lese kongressen.

Mens delegatene har deltatt på bibeltimer, gått på seminarer, mindre foredrag, spist middag og hygget seg sammen, har Wright og gruppen sittet i møter.

Ærlighet. – Hva har du personlig merket deg underveis?

– Følelsen av spenning, av inspirasjon, folk virker som de hygger seg. Og de fleste er ikke fra vestlige land. Det virker som de fleste opplever at kongressen klarer å fortelle om realitetene, deriblant skyggesidene, i verden – og i kirken. Det er en ærlighet her som slår meg. Selvsagt har ikke alle dermed følt seg komfortable med alt som er blitt sagt.

Wright leverte selv en kraftsalve, da han lørdag tok et oppgjør med herlighetsteologi – og sammenlignet det han mente var korrupthet blant evangelikale med kirken i middelalderen.

– Folk blir ikke ledet til å tro at de kan kjøpe seg velsignelse i livet etter døden, men de blir ledet til at de kan kjøpe seg velsignelse i livet her og nå. Tiltrekningen til penger, makt, grådighet og velstand råder. Vi trenger bot, fastslo briten både under sin tale til kongressen lørdag og under den påfølgende pressekonferansen.

Ukomfortabel. – Har du selv følt deg ukomfortabel av noe som er sagt her?

– Ja. Det har jeg. Men det ville ikke være klokt av meg å spesifisere det, sier Wright.

– Hvilken rolle vil Cape Town-forpliktelsen få?

– Den skal publiseres med en studieplan, så jeg håper at kirkene vil bruke den, og studere den. Men det er umulig å vite på forhånd hvilken rolle den vil få. Det er umulig å vite hva Gud vil gjøre. Heller ikke med Lausannepakten hadde man ventet at den ville bli hva den ble.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke