'Hvorfor skal noen få lønn for det andre gjør gratis?'

I år bruker Den norske kirke 315 millioner statlige kroner til trosopplæring av barn og unge. De kristne organisasjonene får sin del av potten ved å delta i samarbeid om opplæringen.

Det er ikke uten komplikasjoner, ifølge en ny rapport fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO). Rapporten, som ble offentliggjort denne uken, forteller om en sektor som i stor grad har vært dominert av frivillig innsats, nå er profesjonalisert.

– Dette representerer en kraftig styrking og endring av arbeidsfeltet, heter det i rapporten.

LES OGSÅ: Kirken blar opp for nye sexråd til unge

Komplisert

Utviklingen har imidlertid også sine problematiske sider. En av dem er knyttet til at flere frivillige i de kristne organisasjonene får stillinger i trosopplæringsarbeidet i Den norske kirke – samtidig som de fortsatt er frivillige.

– Det kan gjøre det mer komplisert å håndtere forholdet mellom lønnet og ulønnet virksomhet. Hvorfor skal noen få lønn for det andre gjør gratis, heter det i rapporten, som er skrevet av KIFO-forskerne Olaf Aagedal, Elisabet Haakedal og Frode Kinserdal.

LES OGSÅ: – Trosopplæring er kristen 'indoktrinering' av barn

Endret rolle

Profesjonaliseringen medfører også at «rollen som frivillig endres fra å være en rolle med mye selvstendig ansvar, til å bli en medhjelper til den profesjonelle». Dette åpner for en «frivillighet der du forplikter deg for konkrete og tidsavgrensede oppgaver og ikke nødvendigvis må identifisere deg med en organisasjon sin ideologi.»

Problemet, særlig for de mer konservative organisasjonene, er at her trenger man frivillighet som bygger på sterk identifisering med en organisasjon og dens ideologi.

– Noen av de konservative organisasjonene vil nok ikke kan slå seg til ro med at de kanaliserer ressurser inn i Den norske kirke gjennom trosopplæringsarbeidet på denne måten, sier KIFO-forsker Olaf Aagedal til Vårt Land.

Han forklarer at barne- og ungdomsarbeid blant annet er en måte organisasjonene fornyer seg på.

– Man rekrutterer og skaper identitet og tilhørighet gjennom å gi ansvar og oppgaver. Derfor er det knyttet en del uro til samarbeidet, sier han.

LES OGSÅ: Avisene lot biskop Birkeli være utro i fred

«For bredt.»

Et av de store samarbeidsfeltene mellom Den norske kirke og organisasjonene, er leirarbeid. Svært få menigheter i Den norske kirke har tilgang til egne leirsteder. Noen av de frivillige organisasjonene, som Acta (Normisjons barne- og ungdomsarbeid) og Norsk Luthersk Misjonssamband, har derimot flere titalls leirsteder hver. Dette gir menighetene mulighet til å arrangere breddetiltak der lek og trosopplæring kombineres.

Noen organisasjoner er imidlertid skeptiske til innholdet i breddearrangementene til Den norske kirke. Representanter som forskerne har intervjuet, mener arbeidet representerer en «direkte undergravning av det viktige, kontinuerlige arbeidet som mange organisasjoner har stått for». Derfor holder de seg utenfor.

Ifølge rapporten uttalte en representant for Søndagsskolen: «Jeg kan ikke, jeg vil ikke bruke min arbeidstid, og heller ikke min fritid, på ting som skal være et kristent opplegg, men som ikke på en måte blir det.»

LES OGSÅ: – Utroskap forekommer i norsk kirkeliv også i vår tid

Mindre «vekkelse»

Mens det tidligere har vært en konflikt mellom såkalt «oppdragelseskristendom» og «vekkelseskristendom», aner forskerne at «todelingen mellom ‘oppdragelse’ og ‘omvendelse’ nå ikke lenger har samme mening».

– Når man konkurrerer om breddeoppslutning, må man lage lavterskeltilbud uten omvendelsespreg. Også andre rapporter forteller at det har skjedd endringer i organisasjonene. Det er blitt mindre tradisjonell vekkelsesforkynnelse på leirene, sier Aagedal.

– Ser du den motsatte effekten, at omvendelsesaspektet kommer tydeligere fram i Den norske kirke som en følge av at kristendommen står svakere i befolkningen?

– Økt sekularisering og større religiøst mangfold har kanskje gjort noen mer bevisst på at overbevisning må forankres hos den enkelte, sier Aagedal.

[ LES HELE RAPPORTEN «PROFESJONALISERING OG FRIVILLIGHET (PDF) ]