Humanetikerne tatt på sengen

Ole Martin Moen, den mest kjente transhumanisten i Norge, er daglig leder, medier og ett av tre styremedlemmer og medeier av Humanistskolen som starter opp i Oslo neste høst.

Også styreleder Thomas Molstad Johanson er med i facebookgruppen Norske transhumanister. Han er lagt til i gruppen av sin ektemann Ole Martin Moen.

Det vet ikke Kristin Mile, generalsekretær for 80.000 humanetikere i Norge noe om.

– Transhumanister? Forklar meg hva det er, så skal jeg svare på om Human-Etisk Forbund har et forhold til dem, sier hun.

– Har Human-Etisk Forbund noen mening om evig liv ved hjelp av teknologi?

– Dette har vi ikke drøftet. Jeg vet ikke om noen i vår organisasjon som er opptatt av dette. Og Humanistskolen har vi ikke noe med å gjøre. Vi er ikke for privatskoler.

LES REPORTASJEN OM TRANSHUMANISTENE: Ateistene som tror på evig liv

Ingen spesiell rolle. Ole Martin Moen sier at Humanistskolen ikke har noe med transhumanismen å gjøre.

– Vi har ikke vært inne på tanken å kombinere dette. Humanistskolen blir en god ungdomsskole på et sekulært grunnlag, sier Moen, som selv skal undervise ungdomsskoleelevene i filosofi.

– Vil det bli undervist i transhumanisme?

– Selvfølgelig vil det bli et tema, sikkert i større grad enn på en vanlig skole. Men denne ideologien kommer ikke til å spille noen spesiell rolle på skolen.

Respekt. Andre profilerte humanetikere vet mer enn Kristin Mile. Tidligere leder for den internasjonale humanistbevegelsen, Levi Fragell, kan fortelle at han har truffet transhumanister på et seminar i USA for flere år siden.

– Personlig har jeg respekt for det grenseoverskridende innenfor vitenskap. Jeg har også forståelse for at man tenker kreativt om å forlenge og forbedre liv. Men det er en annen bevegelse enn det som er min humanisme.

– Er dette kontroversielt blant humanetikere?

– Dersom det blir ekskluderende og skaper et klasseskille mellom menneskers rettigheter og muligheter, blir det problematisk. Men jeg har ikke oppfattet at livsynshumanister har et en slags fiendtlighet eller aversjon mot dem.

– Handler dette om en religiøs lengsel?

– Det er et visst fellesskap mellom dette og den religiøse løsning: å finne et håp utenfor det som i dag er mulig. De er drømmere, men jeg vil ikke stemple dem som gale eller fanatiske. Mange er anerkjente, rasjonelle vitenskapsfolk.

LES OGSÅ: 'Veldig religiøst og helt urealistisk'

Uinteressert. Didrik Søderlind er redaktør for tidsskriftet Humanist. Han avbryter et møte og løper ned på kontoret for å finne fram en artikkel om transhumanisme som har stått på trykk i tidsskriftet.

– Som kristne miljøer er også humanistiske miljøer mangslungne. Dette er en understrømning, som gjerne består av folk som har lest science fiction. Jeg har prøvd å finne en som kan skrive en kritisk artikkel om det, men har ikke greid det ennå, sier han.

Han forklarer at den transhumanistiske ideologien er mye større i USA.

– I utlandet har humanistene et mer optimistisk syn på teknologi enn i Norge. Her hjemme er humanisme blitt mainstream, i utlandet tiltrekker det seg flere utopister, motstrømsfolk. Men hør med ungdomsforbundet. Der står dette sterkere.

Selv er ikke Søderlind negativ. Han er bare ikke interessert.

– Personlig er jeg ikke teknologi-optimist. Jeg har ikke TV engang. Jeg fikler med lommeuret mens andre bruker smarttelefonen.

– Blir det for religiøst?

– Jeg ser den. I artikkelen jeg hadde i Humanist peker Egil Asbrem på at det begynner å ligne på religion. Personlig har jeg ikke noe ønske om å leve evig. Jeg tror døden blir veldig ålreit.

Implikasjoner. Dan Raoul Miranda er tidligere leder for Humanistisk Ungdom. Nå leder han kontrollkomiteen i samme organisasjon.

Miranda forteller at transhumanismen har fått et visst fotfeste i ungdomsforeningen til Human-Etisk forbund.

– Vi hadde et seminar om dette i fjor høst. Da ble det en diskusjon rundt de etiske sidene ved det.

– Hva er innvendingene?

– Noe av tanken er å frigjøre deg selv fra kroppen. Du kan for eksempel bli teleportert. Et spørsmål er for eksempel om den som kommer fram er den samme som den som dro.

– Hvor ligger identiteten til et menneske? Rommer intelligensen alt?

– Det er en del implikasjoner som er veldig kontroversielle her. Et annet spørsmål er at det blir nødvendig å teste det ut på mennesker. Det kan ha høy risiko. Samtidig må vi være klar over at dette er problemstillinger som kommer til å bli relevant på et tidspunkt. Men snakk med Sigmund Ramberg. Han er blant de mer aktive i miljøet.

Velger bort noe. Den siste påstanden viser seg å stemme. Sigmund Ramberg, til tider ganske aktivt medlem av Human-Etisk forbund, er nemlig på stiftelsesmøtet for nettverket Menneske+ i Drammen, der også Vårt Land er til stede.

– Framtiden er noe som skjer. Lovgivningen må tilpasses og etiske debatter må tas, sier han.

– Hva i transhumanismen er viktig for deg?

– Å leve så lenge jeg vil. Dessuten er jeg opptatt av at man skal få være hvem man vil. Nå er jeg summen av genene og opplevelsene jeg har hatt. Teknologien vil gjøre oss i stand til å definere selv hvem jeg er.

– Hva gjør du når transhumanistene oppretter sitt eget livsynssamfunn?

– Jeg ser ikke noen motsetning mellom tradisjonell humanisme og transhumanisme.

– Men du må velge?

– Ja. Da velger jeg sannsynligvis transhumanismen.