Homoliberal boom på presteskole

47,5 prosent av lærerne og stipendiatene ved Det teologiske menighetsfakultet (MF) mener at kristen etikk åpner for at mennesker av samme kjønn kan ha sex.

Det viser en ny undersøkelse Vårt Land har gjennomført blant ansatte ved fakultetet.

Mange svar. Til sammen 75,5 prosent av MFs 37 fast ansatte lærere har svart på undersøkelsen. I tillegg har omlag halvparten av stipendiatene og noen få av de deltidsansatte svart. Undersøkelsen stiller spørsmål om synet på homofilt samliv, homofiles prestetjeneste og vielse av homofile par.

Av det totale utvalget svarer 52,5 prosent nei på spørsmålet om kristen etikk åpner for at mennesker av samme kjønn kan leve sammen seksuelt. 38 prosent svarer et ubetinget ja, mens nesten 9,5 prosent åpner for dette «i noen tilfeller».

Homoskred etter Henriksen. Vårt Land fortalte torsdag om den intense striden som oppsto da professor Jan-Olav Henriksens gikk ut med et nytt syn på homofilt samliv for ti år siden. Etter en intens debatt hele våren og sommeren 2001 vedtok MF-styret at Henriksen ikke skulle undervise i etikk på grunn av sitt standpunkt.

Nå viser Vårt Lands undersøkelse viser at det faktisk kom et skred av ansettelser av homoliberale på MF etter Henriksen-saken, særlig de siste fem årene. Av de 11 respondentene som har fått ansettelse de siste fem årene åpner sju for homofilt samliv. Seks av disse sier ubetinget ja, både til homofilt samliv og til kirkelige homovigsler. Én understreker at ekteskapet har en særstilling, men at homofilt samliv kan godtas i noen tilfeller, og ønsker en velsignelsesliturgi i stedet for kirkelig vielse av homofile par.

– Høyt tall. MF-rektor Vidar Haanes sier han er «litt overrasket» over det høye antallet som sier ja til homofilt samliv ved Menighetsfakultetet.

– Jeg vil tro at du har fått svar fra mange av de yngre, legger han til.

Haanes sier at man ikke «uten videre kan trekke slutninger fra en undersøkelse til hvilke holdninger som formidles i utdanningen til kirkelig tjeneste».

– I denne utdanningen er vi veldig opptatt av å være i nærkontakt med Den norske kirke. Vi utdanner i forhold til menighetens behov. Vi har en kirkelig profil og et ønske om bibelsk og kirkelig teologi, sier han.

[ I Vårt Lands papirutgave fredag kan du lese hva MF-staben mener om homoprester og homobryllup. ]

Mangfoldig tilbud. Haanes tror en av grunnene til utviklingen de siste årene er at fakultetet har fått et mye mer mangfoldig utdanningstilbud.

– MF er ikke slik det var på 60-tallet, da alle utdannet seg til prester. Nå har vi både stipendiater og faste ansatte lærere som forsker eller underviser i samfunnsfag, religionsvitenskap og andre disipliner, sier han.

Rektoren legger til at utviklingen også gjenspeiler den endringen i teologisk oppfatning som man ser ellers i kirken.

– Hva står MF for i dette spørsmålet?

– MF har ikke et offisielt syn i dette spørsmålet. Men det betyr ikke at vi er livssynsnøytrale. Grunnreglene forankrer MF i Den hellige skrift og den evangelisk-lutherske bekjennelse og vi forutsetter lojalitet, særlig knyttet til kirkelig utdanning. Samtidig har våre ansatte akademisk frihet og underviser i en rekke forskjellige disipliner der fagkompetansen er det viktigste.

– Hvorfor har ikke MF et offisielt syn?

– MF er ikke et kirkesamfunn, men en vitenskapelig høyskole som lærer studentene til selv å arbeide teologisk med kildene.

– Hvorfor da denne forankringen i Skriften og bekjennelsen?

– Den er der delvis av historiske årsaker, og delvis fordi vi utdanner prester.

– Er spørsmålet ubetydelig, siden MF ikke mener noe om det?

– Nei. Det er et viktig etisk spørsmål. Men det er et teologisk spørsmål som man arbeider med i lys av Skriften og bekjennelsen. Den grunnleggende forankringen kan være der selv om man er uenig i enkeltspørsmål.