‘Homofilisaken setter troen til en hel generasjon på spill’

– Vi står i fare for å tape en generasjon eller mer hvis ikke denne saken blir lagt fort og effektivt til side, sier Jan-Olav Henriksen, professor ved Menighetsfakultetet.

Torsdag starter Kirkemøtet, som skal vedta hvordan Den norske kirke skal forstå ekteskapet, og om det skal lages en liturgi som åpner for at prester kan vie par av samme kjønn. Henriksen mener at debatten om homofilt samliv og vigsel har ført oppmerksomheten bort fra hva kristen tro egentlig handler om.

– Slik som denne tematikken nå presenteres, ser det ut som kristen tro først og fremst handler om å regulere folks seksualitet. Det er veldig alvorlig sett med tanke på hvordan kristendommen skal overleve i Europa i kommende generasjoner. De som fremmer dette spørsmålet så sterkt og bidrar til å marginalisere neste generasjon, har et stort ansvar, sier han.

LES OGSÅ: – Staten kan ikke diktere kirkens teologi

– Fremmed. Henriksen tror kirken med håndteringen av saken gjør kristendommen fremmed for unge.

– De forstår ikke hvorfor dette er en så stor sak, og de synes det er underlig at den får så stor oppmerksomhet sammenlignet med det de mener er viktig med å være kristne. For det andre opplever de at kirken avviser at en gruppe mennesker de er kjent med, skal få lov å leve sammen med og elske noen, slik de unge selv ønsker. Man må være godt sosialisert inn i spesielle versjoner av kristen tro for å forstå hvorfor homofile ikke kan leve sammen på samme forutsetninger som heterofile.

LES OGSÅ: Kirkerådet stemte ned homobryllup i kirken

– Krisemaksimering. Øivind Benestad, utdannet prest og daglig leder i stiftelsen MorFarBarn, deler ikke bekymringen for at ekteskapssaken – som han mener den skal kalles – skremmer folk bort fra kristen tro.

– Andre ting er mye viktigere for folks forhold til den kristne tro. Det er uholdbar krisemaksimering å påstå at kirken kan miste en generasjon eller to hvis den holder fast på at ekteskapet er for mann og kvinne.

Han avviser at kirken skaper inntrykk av at den vil «regulere folks seksualitet».

– Det handler om å holde fram Guds gode ordninger for samliv og ekteskap, og om å forsvare barns rett til sin egen mor og far. Det er en medieskapt myte at kirken primært er opptatt av samliv og sex.

Jesus. Jan-Olav Henriksen er professor i teologi med doktorgrad også i filosofi, og har jobbet ved Menighetsfakultetet (MF) siden 1994. Det blåste opp til storm da han i desember 2000 sa på et fagseminar for biskopene at han ikke fant tungveiende grunner i Bibelen for at homofile ikke kunne leve sammen i partnerskap. Da dette ble kjent gjennom avisene, krevde flere organisasjoner at Henriksen måtte gå. Han fikk bli og har jobbet der siden.

Henriksen sa i et intervju i etterkant, i serien «Min tro» i Vårt Land i 2001, at det er kristendommens ulykke at den blir forbundet med et bestemt livsmønster, og at det er viktig å huske på at disse mønstrene er kulturelt og historisk betinget. Det mener han fortsatt.

– Hva skulle du i stedet ønsket mer av?

– Jesus. Det høres sikkert veldig fromt ut. Men jo mer jeg lever og tenker og arbeider med kristen tro, jo viktigere blir Jesus. Hele Jesu liv, ikke bare påsken. Jeg holder på med en bok om Jesus som helbreder. Der er det mange viktige ting som mennesker kan ta tak i den dag i dag.

– Blir det ro hvis Kirkemøtet åpner for at kirken vier homofile?

– Det blir ikke helt ro. Problemet nå er at deler av de mest konservative – jeg velger å kalle dem tradisjonalister – får det til å se ut som det bare kan være ett gyldig svar. Vi har en rekke andre spørsmål i kirken der vi har lært å leve sammen med to ulike syn, som ordningen med vigsel av fraskilte. Der har prester reservert seg mot av teologiske grunner, mens andre prester har teologiske grunner for å gjøre det.

Mer enn ett syn. Henriksen mener at spørsmålet om homofili ikke handler om man vil bygge på Bibelen eller ei.

– Ingen i dag kan med hånden på hjertet si at de står for det bibelske synet på ekteskapet. Det finnes ikke ett bibelsk syn på ekteskapet.

Biskopene la i høst fram en delt uttalelse om homofili. Flertallet mener det sentrale i ekteskapet er et løfte om trofast og livsvarig, monogamt samliv. Mindretallet mener at «kjønnsdifferensieringen» et av elementene som gjør et ekteskap til ekteskap.

Henriksen støtter flertallet.

– Den eneste grunnen til å insistere på at kjønnsforskjellen er viktig for ekteskap, er at den trengs for å føre slekten videre. Men ingen vil si at alle som skal gifte seg, må kunne føre slekten videre. Noen gifter seg når de er riktig gamle, noen er infertile, og det er ikke sånn at deres ekteskap blir annenrangs.

– Bibelen er klar. Øivind Benestad er uenig i at det kan være mer enn ett gyldig bibelsk syn på hva ekteskapet er.

– Jeg er dypt overbevist om at ekteskapet er for mann og kvinne. Det er få ting i Bibelen som er klarere enn dette, sier Benestad.

Han mener at saken er et testspørsmål på forpliktelsen på Bibelens lære.

– Min erfaring er at de fleste som vil omdefinere ekteskapet, har et lite forpliktende syn også på en del andre bibelske sannheter, sier han.

Skaperordning. Henriksen mener argumentet om at ekteskapet mellom mann og kvinne er en del av skaperordningen, er ubrukelig.

– Hva er da Guds tanke med de homofile? Hele begrepet fungerer ikke til noe, annet enn å begrunne den samfunnsoppfatningen man har. Skaperordning er ikke noe bibelsk begrep. Det har blitt brukt til så uendelig mange tvilsomme ting, at det tror jeg vi skal bli ferdige med.

I stedet mener Henriksen det er viktigere å spørre: «Mennesket er skapt ulikt. Hva er vi til for?»

– Vi er til for å fordype samliv med andre mennesker, elske andre mennesker, møte dem og fremme våre egne og andres livsmuligheter – åpne hverandres liv mest mulig. Det gjelder alle, uansett hva slags seksuell legning vi har, sier han.

– Mener du at synet som går ut på at ekteskapet er innsatt av Gud som en skaperordning, er kulturelt, ikke bibelsk fundert?

– Den ekteskapsforståelsen som man har hatt fram til den nye ekteskapsloven, kan man finne gjenspeilet i deler av det bibelske materialet. Men at noe er reflektert i bibelsk materiale, er i seg selv ikke noen garanti for at det er rett. Noe av det som holder folk borte fra å ha en ansvarlig bibelbruk, er at de regner med at alt som står i Bibelen er rett. Uansett hvilket ekteskapssyn man har, må man gjøre egne vurderinger ut fra den kulturelle og sosiale situasjonen vi befinner oss i.

LES OGSÅ: Håper på mykere samlivsdebatt

– Nedverdigende. Henriksen sier at en viktig grunn til at han skiftet syn, var måten Øivind Benestad omtalte homofile på.

– Det handlet ikke om at jeg møtte mange homofile eller ble utsatt for press fra en eller annen lobby, slik noen trodde. Jeg jobbet mye med moralfilosofi den gangen og begynte å se nærmere på argumentene og begrunnelsene. Benestad brukte en del argumenter som var så nedvurderende og nedverdigende for homofile, at jeg tenkte at dette kan jeg i hvert fall ikke stå bak.

– Betyr det at diskriminering av homofile har vært en viktig begrunnelse for deg?

– Ja, det kan du si. En forskjellsbehandling som ikke lar seg forankre i gode grunner, er dypt problematisk. Jeg mener at ekteskapet mellom mann og kvinne er viktig for slekten og samfunnet. Men jeg ser samtidig at det ikke må betones så sterkt at det skyver utenfor de som ikke faller inn under den kategorien.

Splittelse. Benestad synes det er vanskelig å forholde seg til Henriksens påstander om «nedvurderende og nedverdigende» argumentasjon mot homofile.

– Hvilke argumenter er det konkret han sikter til? Jeg har et oppriktig ønske om å argumentere seriøst og saklig, så jeg er den første til å beklage hvis jeg i noen sammenhenger har mislyktes, sier Benestad.

Han kaller det «et splittelsesprosjekt av dimensjoner å endre teologien om ekteskap og barn».

– Det er ikke «tradisjonalistene» som er årsak til problemene, men de som ønsker å innføre en helt ny lære, på tvers av alt det Bibelen og kirken har stått for i 2000 år. Hvis så dyptgripende endringer skal gjennomføres uten splittelse, må det skje med mye større konsensus.

Jan-Olav Henriksen advarer mot at homofile som gruppe får skylden for den splittelsen denne saken skaper.

– Splittelsen kommer av at vi har to ulike, teologiske syn som står mot hverandre. Det har levd prester i dette landet i lang tid som har sett denne problematikken lenge før de homofile selv kom på banen, og som har sett hvor vanskelig dette har vært.

– Anerkjenne ulike valg. MF-professoren er ikke overrasket over at det har blitt mye debatt om homofili i kirken, men hadde forventet at det var større aksept for at det finnes ulike teologiske syn på spørsmålet.

– Så lenge alle er enige om at dette ikke handler om evangeliet, slik alle biskopene tydelig uttrykker i sin uttalelse, så burde det være mulig å akseptere at også motparten har viktige grunner for sitt syn.

Henriksen mener at kristen tro også må handle om hvordan mennesker lever, men at det ikke er sikkert at troen bare kan leves ut på én bestemt måte.

– Vi skal anerkjenne at folk velger ulikt. Men uansett hva vi velger, skal vi stå til ansvar for det og kunne redegjøre for det ut fra vår kristne tro. Jeg tror et større problem er at man gjør én type livsmønster eller politisk oppfatning til den eneste kristelige akseptable og overser at både i historien og vår egen samtid lever kristendom på veldig ulike måter i ulike deler av verden, sier Henriksen.

[ Følg Kirkemøtet 2014 på vl.no. ]