Homo-nei kan frata kristne organisasjoner statsstøtten

– Utvalgets hovedbudskap er et ønske om å sikre tros- og livssynsfriheten, en aktiv støttende offentlig religionspolitikk og et livssynsåpent samfunn. Ut fra utvalgets sterke og gode prinsipielle avklaringer, er det et paradoks at de vil at staten skal gå inn og styre det indre liv i for eksempel kristne barne- og ungdomsorganisasjoner, sier Tor Erling Fagermoen, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag.

NETTMØTE: Sturla Stålsett svarte på spørsmål fra leserne

10 av de 15 medlemmene i regjeringens tros- og livssynsutvalg (Stålsett-utvalget) vil oppheve religiøse organisasjoners fritak fra kravet om at lederverv må være åpne for begge kjønn og uavhengig av seksuell orientering.

LES OGSÅ: Slik blir det nye Livssyns-Norge

Spør ikke om legning. I utvalgsinnstillingen «Det livssynsåpne samfunn» som utvalget la fram mandag, skriver de selv at «et krav om at lederverv skal være åpne uavhengig av seksuell orientering, vil (imidlertid) kunne utelukke mange barne- og ungdomsorganisasjoner med en religiøs basis».

Lagsbevegelsen sier nei til homofilt samliv, men generalsekretær Fagermoen presiserer at organisasjonen er demokratisk og ikke spør folk som skal velges til ledervalg om deres seksuelle orientering.

LES MER OG DISKUTÈR: Stålsett-utvalget tenker prinsipielt. Men et springende punkt blir om staten fortsatt skal betale for tros- og livssynssamfunn.

LES OGSÅ: Biskop vil ha vielse på nett

Advarer. Ingunn Folkestad Breistein tilhører utvalgets mindretall i dette spørsmålet og advarer mot en innstramming av stønadsordningene: «Dette vil i praksis kunne utelukke de fleste religiøst baserte organisasjoner fra ordningen. En nekting av støtte vil forsterke den dominansen som kommer til uttrykk i at det aller meste av støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner går til ungdom som godt svarer til 'normalforventninger' i kristen/sekulær vestlig kultur», advarer Breistein og fire andre utvalgsmedlemmer.

– Dette handler for meg om samvittighetsfrihet. Staten skal ikke gi sin belønning til organisasjoner ut fra hva som er en politisk korrekt holdning, men ut fra arbeidet som utføres av organisasjonen, sier Breistein til Vårt Land.

LES OGSÅ: Oslo-biskop vil gi flere trossamfunn rett til å vie

– Ekskluderende. Utvalgsleder Sturla Stålsett er blant de ti utvalgsmedlemmene som vil ha en innstramning av regelverket.

– Utvalget vil ikke stille lignende krav for offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn. Men støttordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner har til hensikt å utvikle medbestemmelse, demokrati og inkludering. Da blir det feil å ha et ekskluderende regelverk eller en praksis som forhindrer at homofile kan få lederverv, sier Stålsett til Vårt Land.

I utvalgsinnstillingen vises det til striden som oppsto om støtte til Frelsesarmeens barn og unge (FaBU) for fire år siden.

– Ikke så problematisk. Det statlige Fordelingsutvalget for støtte til barne- og ungdomsarbeid fratok støtte til FabU fordi homofile ikke kunne ha sentrale lederverv i organisasjonen. Saken endte med at Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet omgjorde beslutningen fra Fordelingsutvalget, men Stålsett-utvalget konkluderer altså med at unntaksbestemmelsene for livssynsbaserte organisasjoner må avvikles.

– Vi får håpe at utvalgets prinsipielle holdning til dette temaet ikke vil få så store praktiske konsekvenser. Fordi holdninger og praksis i for eksempel kristne barne- og ungdomsorganisasjoner ikke er så problematisk at de ikke kan motta offentlig støtte, repliserer utvalgsleder Sturla Stålsett.

I tenkeboksen. Stålsett-utvalgets utredning skal nå ut på bred høring, før den til slutt munner ut i en stortingsmelding.

– Vi kan komme til å støtte forslaget, sier Solveig Horne (Frp) om innstrammingen som Stålsett-utvalget foreslår overfor organisasjoner som ikke ønsker homofilt samlevende ledere.

Da Frelsesarmeens barn og unge (FAbU) for noen år siden stod i fare for å miste statstøtten siden de ikke ville ha homofile i lederstillinger, protesterte Fremskrittspartiet.

– Da gikk vi inn for at Frelsesarmeen skulle få bestemme selv. Det viktigste for oss er at bedrifter og organisasjoner står fritt i hvem de vil ha til ledere, men dersom en person er best skikket og ikke får lederjobben på grunn av legningen, så er det diskriminering. Vi vil derfor vurdere dette på nytt, sier Horne, som er nestleder i Familie og kulturkomiteen, som også behandler saker om likestilling.

– Det finnes argumenter både for og mot dette forslaget, sier Olov Grøtting (Sp), som også sitter i Familie- og kulturkomiteen.

– Vil ikke en slik ordning hindre diskriminering av homofile?

– Jo, men spørsmålet er hvilke tiltak vi skal bruke mot diskriminering. Senterpartiet er ikke så rigide at vi bare vil støtte organisasjoner som er politisk korrekte, sier Grøtting.