Her er alle ateistvitsene

Tirsdag ble den beste ateistvitsen kåret i Vårt Lands redaksjonslokaler i Oslo. Nedenfor finner du alle vitsene juryen måtte velge mellom.

LES MER: Her er vinneren

Humanistisk taushet

Dette er en sann historie fra den gang professor Helmut Ormestad reiste rundt i landet og holdt foredrag om humanisme og Human-Etisk Forbund. Han kom også til ei bygd i Gudbrandsdalen i forbindelse med oppstart av en humanetisk forening der. På den tid var jeg prest i bygda og tenkte det kunne være interessant å få litt informasjon og kunnskap om Human-Etisk Forbund. Så jeg dro til møtet. Rundt 15 stykker var møtt opp og ventet på at møtet skulle begynne. Nå forholder det seg slik at folk i denne bygda ikke er av det slaget som tar til orde i utrengsmål. Så der satt vi – Ormestad inkludert – i dyp taushet. Til slutt må det ha blitt i meste laget for han – Ormestad var jo av motsatt legning - så han utbrøt: – Det er så taust her at en skulle tro presten var til stede. – Det stemmer nok det, Ormestad. Her sitter han, svarte jeg. Da ble også han taus.

Innsendt av Svein Raddum, pensjonert prest

Hvor er forstanden?

Det var en gang en feltpresten som fortalte en historie fra den gang han tjenestegjorde i Vatneleiren utenfor Sandnes. I troppen der var en noe stillferdig soldat som dessuten hadde tilkjennegitt at han var kristen. Det falt ikke alltid i like god jord for blant befalet var der en sersjant som var ihuga ateist. Hver gang anledningen bød seg så han sitt snitt til å latterliggjøre og plage denne frimodige, unge gutten og gjøre narr av hans tro overfor de andre rekruttene.

En dag skulle troppen på utmarsj. Da de var kommet til Høyland kirke et stykke utenfor leiren, så sersjanten som ledet troppen sin mulighet. Han ville sette gutten på plass en gang for alle og statuere et eksempel. Han beordret «fem minutters røyk og hvil». Bryskt tok han så stilling foran troppen av soldater og pekte mot bygningen: «Ser dere den kirka der?». Ja alle kunne se kirken. «Ser dere det spiret?», fortsatte sersjanten. «Ja». «Og korset på toppen?» «Ja», svarte soldatene. Det ble en kort pause. Sersjanten ruslet frem og tilbake: «Ser dere noen Gud?». Nei, det måtte soldatene innrømme at de ikke kunne se. «Altså fins der ingen Gud!», tordnet sersjanten mens han plantet et drepende blikk mot den kristne soldaten.

Men da reiste soldaten seg, gikk bort til sin overordnede for igjen å henvende seg til sine medsoldater: «Ser dere denne sersjanten?». «Ja», svarte alle, noe forbauset over at gutten var så frimodig. «Ser dere den flotte uniformen?» Igjen «ja» fra soldatene. «Ser dere de tre vinklene?». Fremdeles «ja», og sersjanten vokste i egen anseelse. Igjen en kort pause. Så spurte gutten sine medsoldater. «Ser dere noen forstand?». Nei det kunne de ikke se. «Altså er der ingen forstand».

Innsend av Leif Lohne

Mirakel ved giljotinen

En muslim, en jøde, en kristen og en ateist skulle halshogges i giljotinen. Muslimen ble dratt opp først, og ba høyt: - Allah, frels meg! Han ble lagt under kniven, som falt kjapt og grusomt, men stoppet noen centimeter over nakken hans. Han skrek: - Allahu Akbar! Et mirakel! - Slipp ham fri, jublet folkemengden. Og muslimen løp glad nedover gata og forsvant. Jøden var neste. Han ba til Jahve, ble plassert under kniven, som igjen stoppet like over nakken. Nå brølte folkemengden: - Mirakel! Slipp ham fri! Jøden løp også glad og fornøyd nedover gata og forsvant. Det samme skjedde med den kristne. Han ba lenge og inderlig, ble plassert under kniven, som ganske riktig stoppet igjen. Han forsvant også nedover gata.Ateisten var den siste. Han kom opp på skafottet, sjekket giljotinen nøye, og sa: - Jeg visste det! Det finnes ikke mirakler! Det er en stein som blokkerer kniven!

Innsendt av Svein Langvad

Guds eksistens

På humanistkonferanser er det viktig at tidligere kristne ikke sitter ved siden av tidligere muslimer, ellers kan det bli høylydt krangel om hvilken gud som ikke eksisterer.

Innsendt av Kjetil Hope

Ateistisk styrketrening

Hvorfor driver ikke humanister med vektløfting? De får nok trening av å dytte bevisbyrden over på andre.

Innsendt av Sigmund Ramberg

Tullerusk

En humanist sitter og rengjør noe gammelt arvegods, når du plutselig kommer en ånd ut av lampen han gnisser på. Ånden tilbyr humanisten tre ønsker, hvorpå han svarer at han ønsker en naturlig forklaring på hva han nettopp opplever. Han går nå til avrusning.

Innsendt av Sigmund Ramberg

Oppstandelsen

Korfor slår ikkje Viagra så godt an hos ateistane? Dei har så lita tru på den evige oppståinga.

Innsendt av Erik Holten

Nyateist fra Jæren

Sonen i huset kjeme him te Jæren ein tur frå studia i hovudstaden. «Ja, no har eg vorte ateist, eg», fortel han foreldra begeistra. «Skal tru kva Gud synest om det?»

Innsendt av Håvard Skaadel

I sentrum

Hvorfor kan ikke humanister skaffe seg jobb utenfor Ring 1? Fordi at mennesket alltid skal være i sentrum.

Innsendt av Marija Cabuskina

Redd for lyset

Har du hørt om ateisten som lot barna gå med mørke solbriller? Han var redd for at de skulle se lyset.

Innsendt av Einar Sørhus

Trosbekjennelse

Så var det imamen, presten og ateisten som skulle fortelle ungdommer om sin tro. Imamen sa: Jeg tror på Allah. Presten sa: Jeg tror på Jesus. Ateisten sa: Jeg tror på meg selv. Da kom det enn spontan kommentar: Du må virkelig ha en sterk tro, jeg hadde aldri klart å tro på deg

Innsendt av Anders Smith

Forstanden

Jeg kommer på en liten historie som Karsten Isachsen foredro for noen år siden på et møte i Lovisenberg menighet: Herr og fru Gundersen var ute og spaserte og traff da en gammel felles ungdomsvenn som i mellomtiden hadde utdannet seg til prest. Ikke uventet eller urimelig, kanskje, kom samtalen inn på livet og troen, sikkert tilskyndet av presten. – Men det er bare det, sa Gundersen, – at min forstand hindrer meg i å tro. Hvorpå fruen raskt repliserte: – Ingen stor hindring!.

Innsendt av Reidar Thorsen

Tre ønsker

En ateist kjøper en gammel lampe på auksjon, tar den med hjem og begynner å pusse den. Plutselig kommer en ånd ut av lampen og sier: «Jeg skal innvilge deg tre ønsker, min Mester». Ateisten sier: «Det skulle jeg ønske jeg kunne tro på». Ånden knipser i fingrene og plutselig tror ateisten på ham. Så sier ateisten: «Oi, jeg skulle ønske alle ateister kunne tro på dette». Ånden knipser i fingrene igjen, og plutselig tror ateister over hele verden på ånder. «Hva er ditt tredje ønske», spør ånden. «Vel», sier ateisten, «jeg skulle gjerne hatt en milliard kroner». Ånden knipser i hånden for tredje gang, men ingenting skjer. «Hva er galt?», spør ateisten. Ånden trekker på skuldrene og sier: «Bare fordi du tror på meg, betyr jo ikke det at jeg fins på ordentlig».

Innsendt av Ervin Kohn

Egen høytid

Bertrand oppsøkte ordføreren i bygda, for han var noe frustrert på kalenderen. - Hør her, herr ordfører. Vi ateister blir oversett i alle sammenhenger. Vi har ingen dag i året som er vår. De kristne har både jul og påske. Jødene har Jom Kippur. Muslimene har sin id. Arbeiderbevegelsen har første mai, men vi har ingen dag som er vår! Da tenkte ordføreren veldig, klødde seg i pannen som han pleide gjøre når han stod litt fast. Men plutselig så han opp og svarte: – Hva om dere får første april?

Innsendt av Kørner Høie

Eller fra skoletimen. Læreren underviste fjerde klasse om skapelsen. Han la ut om hvordan Gud først skapte sol og måne, fisker og planter, dyr og fugler. Og til sist skapte han menneskene. Og han var veldig fornøyd. Da er det vesle Arild rekker hånda opp, tydelig uenig. - Pappa sier at vi stammer fra apene! - Ja, det kan nok stemme det gutten min, men det er ikke din familie vi snakker om nå!

Fritak

Alle barna kom til himmelen, bortsett fra sønnen til livssynshumanisten – for han hadde livssynsfritak og måtte bli igjen og løse oppgaver i kisten

Innsendt av Ingrid Kass

RLE

Vesle Ole kom springande heim til faren. - Eg har hatt RLE på skulen idag, sa Ole. - Jaha, sa faren, litt uinteressert bak avisa. - Men eg lurer på: Korleis kan eg vita kven som er ateist? – Å, sier faren: - Det er enkelt. Dei snakker om Gud heile tida.

Innsendt av Øyvind Strømmen

Telttur

En agnostiker og en ateist var på telttur. De slo opp teltet under stjernehimmelen og la seg til å sove. Men midt på natten vekket agnostikeren opp ateisten og sa: – Se opp på himmelen og fortell meg hva du ser. Ateisten svarer: – Jeg ser millioner på millioner av stjerner. Agnostikeren spør: – Og hva slags slutninger trekker du av det? – Vel, sier ateisten, – om det finnes millioner av stjerner og hvis bare en liten andel av dem har planeter, er det ganske sannsynlig at det fines planeter som Jorden der ute. Og hvis det finnes planeter som Jorden, kan det også være liv. Da svarer agnostikeren sier: – Din idiot, det betyr at noen har rappet teltet vårt.

Innsendt av Ingrid Kass

Helvete

I barneskolen var elevene opptatt med å tegne. En liten jente satt svært konsentrert da læreren kom og spurte henne. – Hva er det du tegner? – Jeg tegner Jona i Bibelen som blir slukt av en hval, svarte jenta. Læreren var en engasjert ateist og ble litt provosert av jentas glade barnetro. – Nei, sa han. – Det er nok ikke slik det henger sammen i virkeligheten. Selv om hvalen er et stort dyr, så er halsen så smal at den ikke kan sluke et menneske. – Jeg skal spørre Jona når jeg kommer til himmelen, svarte jenta. – Tenk om Jona kommer til helvete da, svarte læreren litt irritert. – Da får du spørre ham, sa jenta.

Innsendt av Audun Stølås

Kannibalisme

Alle barna deltok på humanetisk nattverd, utenom Jens, han var ingrediens.

Innsendt av Sigve Hansen

Gikk på vannet

Paven dro på fisketur sammen med en filosofiprofessor som var ateist. Under fisketuren mistet professoren padleåren sin i vannet. Paven dro inn sin egen åre, steppet over ripen og gikk på vannet bort til åren som professoren hadde mistet, for å bære den tilbake til båten. Da professoren var tilbake på universitetet neste dag, spurte en kollega: - Hva slags person er egentlig paven? - Paven var ålreit han, men hvem skulle ha trodd at verdens mektigste kirkeleder ikke kan svømme?

Innsendt av Elli Aas Mortensen

Skifte lyspære

Hvor mange ateister trengs for å skifte ei lyspære? Kun én. Mens resten av ateistene jamrer over det mørket som ville omgitt dem dersom de religiøse hadde styrt verden.

Innsendt av Jens Brun-Pedersen

Når nøden er som verst

Ein ateist fiska i ei jolle ein sundag då Loch Ness uhyret plutseleg dukka opp og gikk til angrep. Med eitt slag med halen kasta uhyret jolla og ateisten opp i lufta. Deretter opna det sitt enorme gap for å sluke både mannen og jolla. Medan mannen var på veg gjennom lufta, skreik han: Gud, hjelp meg! I det samme stod alt heilt stille, og ateisten hang i lufta over uhyret medan ein rungande stemme kom frå skyene: Eg trudde ikkje du trudde på meg! Ateisten svara: Gi meg ein sjanse Gud. For to minutt sia trudde eg heller ikkje på Loch Ness uhyret!

Innsendt av Oddvar Hægeland