Harald er helt konge i kirken

18 ganger var kongen i fjor på offisielle kirkeoppdrag. Søndag deltar han ved bispevigslingen i Fredrikstad når Atle Sommerfeldt blir Borg-biskop.

Sterke bånd. – Kong Harald er bevisst hvilken rolle han har i kirken vår, sier Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses.

– At kongen er til stede ved gudstjenester og store begivenheter, er symbolsk viktig for kirken og for samfunnet. Det er en bekreftelse på det sterke bånd som er mellom kongen og kirken, sier hun.

22. juli. Kong Haralds offisielle program for fjoråret har 18 innslag av kirkelig karakter. Tallet er betydelig høyere enn i programmet for årene 2007 til 2010, slik det er presentert på Kongehusets nettside.

En del av forklaringen er den ekstraordinære situasjonen som oppstod etter terrorangrepene 22. juli.

Genuin interesse. – Kongen har en genuin interesse for Bibelen og for kirken. Han har en sterk, personlig interesse som går langt utover det formelle man kan forvente av ham som statsoverhode og Den norske kirkes øverste leder, sier Stein Mydske.

Som generalsekretær i Det norske Bibelselskap var Mydske i høst i audiens på Slottet for å overlevere den nye bibeloversettelsen til kong Harald.

Skaper fest. – Det skaper fest når kongen er til stede. Kongen har hatt en formell lederposisjon i Den norske kirke, og også i fortsettelsen vil han være den fremste blant kirkens medlemmer, sier Nils-Tore Andersen, Kirkerådets mangeårige leder.

Andersen sier at han vet kongen selv er opptatt av hva som blir hans oppgave i kirken etter at Grunnloven blir endret.

I vår vedtar Stortinget en ny Grunnlov som innebærer avvikling av statsreligionen i Norge. Men kong Harald har selv grepet inn og gitt politikerne beskjed om at han ikke ønsket at kongens kristne bekjennelsesplikt i Grunnloven skulle fjernes.

Endret rolle. – Kongen får en endret formell rolle i Den norske kirke etter grunnlovsendringene. Hvilke praktiske følger det får, gjenstår å se, sier Den norske kirkes ledende biskop, Helga Haugland Byfuglien.

Men hun fremholder at kongen også etter de planlagte grunnlovsendringene skal tilhøre den evangelisk-lutherske religion.

– Det blir opp til kongen å klargjøre hvordan han vil forholde seg til invitasjoner om å være til stede ved nasjonal- og lokalkirkelige begivenheter. Jeg har stor tiltro til at kongen vil gjøre kloke avklaringer om dette også i fremtiden, sier hun.

Les hele saken om kongelig kirkeboom i papiravisen lørdag 28. januar