– Har mistet fargerik medarbeider

Det var forventet storinntrykk til bisettelsen av evangelisten Daniel Karlsen i Pinsebevegelsen.

Familiens talsmann Trond Eriksen forteller at bisettelsen fant sted i Letohallen, som har en kapasitet på 1.500 mennesker.

– Daniel har en stor familie, mange venner og dessuten vil mange fra Evangeliesenteret komme. Vi regner med at det kan bli fullt hus, sier han til Korsets Seier.

– Nødverge. Karlsen ble funnet død tirsdag 28. september, og sønnen (33) har erkjent at han stakk faren med en kniv, men at han skal ha handlet i nødverge. Sønnen er siktet forsettelig drap.

LES OGSÅ: Daniel Karlsens sønn: – Jeg handlet i nødverge

Minneord. Begravelsen er stengt for pressen, men Korsets Seier publiserte samme dag minneordet som Roger Skaug fra Salem, Lørenskog, skal holde når begravelsen starter. Salem var Karlsens hjemmemenighet de siste årene. Skaug trekker også fram responsen i Vårt Lands kondolanseprotokoll i minneordet.

KONDELANSEPROTOKOLL: Over hundre personer har skrevet sin hilsen i Karlsens kondolanseprotokoll. Les og skriv inn din hilsen her.

Les hele Roger Skaugs minneord her:

Vi er samlet ved Daniel Hagvald Karlsen båre.

Daniel Karlsen, født 27.10.1949 på Dal i Eidsvoll og døde tirsdag 28. september 2010 vel 60 år gammel.

Tilbake med sorgen og savnet av en kjær og trofast ektemann er (…). Barna, (…), etter en omsorgsfull far. Barnebarna; (…) en godhjertet bestefar. Søsknene; etter en bror med stort hjerte for dem alle; (…) med ektefeller.  Øvrige familie og venner deler også sorgen og savnet.

Daniel vokste opp på Råholt, et sted kalt Karlsentoppen, i en stor søskenflokk på ni av reisende slekt. Foreldrene var Edevine og Valentin populært kalt: Vina og Valle.  Daniel som var den tredje sist ankomne av barna ble noe bortskjemt antydes det i familien. Han tok ikke skade av det, men han utviklet sunne interesser og ble en ivrig sportsmann i tidlig alder. Daniel klarte også å takle negative kommentarer om sin reisende slekts bakgrunn. I det militæret fullførte han en utdanning som bilmekaniker. Han ble også reparatør og selger av landbruksmaskiner.

Han traff sin (…) på Søndre Samfunnshus og det utviklet seg til at de 15.november 1969 giftet seg og stiftet bo. Til sammen skapte de et hjem fylt av omsorg og varme.  Det var også et åpent hus for folk som trengte hjelp. De bodde et år på Skarnes mens han var i militæret og (…) ble født 3. april 1970.  De flyttet deretter til Råholt og kjøpte hus av broren Ludvik.  Etter et par andre adresseforandringer, hus og hyttesalg så ble (…) født på Stensby Sykehus på Eidsvoll den 18. februar 1977.  Vestenga gård ble kjøpt og det ble deres hjem i flere år.  En periode bodde de i Halden og Oslo. I 1999 flyttet de til Jessheim for de ønsket å være nær barn og barnebarn. At barnebarna til (...) og Daniel var de beste i verden burde ingen lure på mente Daniel.  Når det galt barna sine fulgte han med dem i deres interesser. Som f.eks. (…) tre hester som hun hadde. Daniel var med henne men i stell av dem. Noen god rytter var faderen ikke. Han falt av under forsøk på å gjøre det datteren klarte. (…) interesser for kjøring på krossbaner ble ivrig fulgt opp av far. Han trivdes sammen med barna.  Han var også en arbeidskar som gjorde dugnad for sine. Var ikke redd for å bli skitten på hendene han. Det beste Daniel likte etter en arbeidsøkt var potetklubb eller kompe. Gjerne med mye flesk til.

I bygda ble han kjent med mange og særlig under den tiden har var selger. Kafeen på Råholt var et sted hvor han traff på kamerater og venner. Til en kopp  noe han har tok vare på hele tiden.  Som selger gav han seg ikke ved første forsøk og mange gjorde sine kjøp av landbruksmaskiner av Daniel. Det gjorde at han ble kåret til den beste norske, og nordiske, selger flere år på rad.  I denne forbindelse førte det at han og (...) var på mange utenlandsturer.

Han viste tidlig hvilke evner han hadde, som vellykket idrettsmann, toppselger av landbruksmaskiner, gründer og investor. Daniel var en hardt arbeidende foretningsmann, de siste årene med en rekke prosjekter. Daniel var en nettverksbygger i vid forstand.  Det førte han inn i interessante prosjekter og gjorde at han hadde en påvirkning på mange mennesker. Han ble respektert som dyktig forretningsmann og for sin positive og glade fremtoning.

Nå må vi ta med Daniels kristne tro og engasjement som har vært med å sette preg på hans liv siden 1982. Da foreldrene til Daniel ble kristne ble det noe nytt i familien. De ba for sine barn som kom til tro en etter en. Da Daniels bror Ludvig, og hans svigerinne Lise, ble omvendt fra et liv med mye alkoholmisbruk, brøt det ut en slektsvekkelse der flere hundre ble omvendt. Ved hans mors dødsleie i 1982 valgte Daniel å gi sitt liv til Jesus og etterfølge sine foreldres tro.

Han hadde et sterkt forkynnerkall, og ble en av de mest kjente frikirkelige evangelister i landet. I sammenheng med salg og forretning møtte de også «menneskefiskeren» Daniel.  Hans Jesus-engasjement ble synlig i alle sammenhenger han var. Ulike miljøer fra høy og lav fikk respekt for ham. F.eks vår tidligere Statsminister Kjell Magne Bondevik som sørget over sin venns bortgang ifølge en av dagsavisene. Vårt Lands kondolanseprotokoll synliggjør manges takk for Daniels tjeneste og liv.

Han var knyttet til Evangeliesenteret, og var en god hjelp for sin bror Ludvig i oppbyggingen av dette arbeidet. Han var en meget god evangelist og var en etterspurt taler. Hans sterke omsorgsside gjorde at han også ble kalt til forstander, blant annet Filadelfia, Hamar, Salen, Halden og Berøa, Oslo. Ulike menigheter fikk nytte av hans forkynnelse og ledelse i kortere perioder. Pinsebevegelsen har blitt en fargerik medarbeider fattigere. Dette fellesskapet er takknemlig for hans tjeneste noe ulike menigheter og ledere gir uttrykk for. Han var benyttet som forkynner i ulike kirker og bedehus. Når det gjaldt Israel så engasjerte Daniel seg i Israelarbeidet og ikke minst med turer dit. Det skal være over 20 turer han fikk med seg.

Det kunne skrives masse om Daniel men en ting er sikkert at han var en fighter. Han opplevde for noen år siden at hjerneblødning som satte en stopper for hans tale.  Personlig besøkte jeg han i den perioden og kan ikke glemme da vi skulle samtale sammen.  Daniels forsøk på formidling lykkes ikke helt. Tunga krøllet seg og jeg så i øyekroken hans at latteren lå på lur. Jeg ville forsøke å være alvorlig men vi måtte tilsist le midt i det hele. Dette sier noe om Daniels psyke.  Han kunne le midt i vanskeligheten og hadde styrke til å trene kropp og tungebånd slik at han kunne snakke og kommunisere igjen. Denne treningen holdt han på med inntil han i sommer måtte roe ned. Hjertet var ikke med på samme måte lenger. Det ble operert inn en pacemaker og en hjertestarter. Nå var farten satt ned men humøret var fortsatt der.

Så kom tirsdagen den 28. september hvor Daniel opplevde en brå død. Daniels øyne lukket seg og han ble hilst velkommen inn til sin frelsers herlighet. Borte fra legemet men hjemme hos Herren.

Vi i Salemkirken Lørenskog vil også være med å si takk for det Daniel var og for fellesskapet vi fikk ha siden 2002, da han ble medlem av menigheten. Vi er med i bønn for deg (...) og hele familien i dagene som kommer.

Jeg avslutter minneordene med de pårørendes ord i annonsen fra Salme 18 vers 29: «For du lar min lampe lyse. Herren min Gud tenner lyset i mitt mørke.»

Vi lyser fred over Daniel H. Karlsens minne.