Gudløse ledere i Kristen-Norge

– Jeg skulle så klart ønske at det fantes en livssynsnøytral organisasjon som arbeidet på denne måten. Men i samfunnet vårt er engasjementet for medmennesker nesten alltid religiøst betinget, sier Jenny Sandaker til magasinet Fontene.

– De eneste. Hun har vært ateist hele livet, er medlem i Human-Etisk Forbund (HEF) og arbeider som leder for gatetjenesten i den katolske, diakonale organisasjonen Fransiskushjelpen. Sykepleieren, som er utdannet ved Lovisenberg diakonale høgskole, sier at muligheten for å gjøre «et utrolig viktig helsearbeid» veier opp for at hun «skaper god PR for en kristen organisasjon».

– Vi (Fransiskushjelpen, red. anm.) er de eneste som driver utegående helsefaglig arbeid på denne måten. Det er viktigere enn livssynsforskjellen, sier Sandaker.

Nestekjærlighet. Også Stine Wærsted Nordli er humanetiker. Hun er utdannet sosionom og arbeidet som jobbkonsulent i Fretex Øst, som drives av Frelsesarmeen. Her har hun lederansvar for 17 personer.

– Jeg tenker ikke så mye over at dette er eid av en kristen organisasjon. De kristne verdiene fraviker ikke så mye fra mine egne: nestekjærlighet, omtanke, å gi folk tro på framtiden.

Hun understreker at det ikke er i humanetikken hun finner «kraft til å jobbe med utsatte mennesker» og sier at mennesker får dette på ulike måter.

– En skal være glad i sin neste, men ikke fordi en gud har sagt det, mener hun.

Mye til felles. Agnostikeren og psykologen Lars Almåstad leder Steg for steg, Blå Kors' aktivitetsprosjekt for rusavhengige. Også han opplever «å ha mye til felles» med de kristne han møter og vet ikke hvor han skulle jobbet med det han brenner for, hvis det ikke var i en kristen organisasjon.

– Det er her jeg raskest kan gi et tilbud til mange rusmisbrukere, ute i samfunnet, vekk fra institusjonene, sier han til Fontene.

– Henvist til kristne tilbud. Humanetikeren Arild Knutsen kritiserer sin egen livssynsorganisasjon for ikke å gjøre nok for mennesker som trenger det. Han sier at «for Human-Etisk Forbund lukter alt av hjelpearbeid av kristen diakoni».

– Dessverre er det ikke mye stemning i forbundet for å hjelpe de vanskeligst stilte. Hvis du som ateist ramler utpå og blir rusavhengig, er du henvist til de kristne hjelpetilbudene. Så, hvis du mot formodning skulle overleve og bli frisk, er du velkommen tilbake på møte i Human-Etisk Forbund, sier Knudsen, som leder Foreningen for human narkotikapolitikk.

Han etterlyser livssynsnøytrale hjelpetiltak, og nevner rusmisbrukere som har vært utsatt for seksuelle overgrep i kristne miljøer.

– Særlig de trenger et tilbud hvor de ikke påtvinges en kristen agenda eller ramme, sier han.

Forståelse. Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, har stor forståelse for at engasjerte humanetikere finner seg arbeid i kristne diakonale organisasjoner.

– Samtidig deler jeg deres søken etter livssynsnøytrale tilbud. Det er i stor grad det offentliges oppgave å legge til rette for dette, sier hun.

– Hva er forskjellen på Human-Etisk Forbund og kristne trossamfunn, siden dere ikke har et slikt tilbud?

– Den største forskjellen er størrelsen. Mange av disse hjelpeorganisasjonene er knyttet til Den norske kirke, som er en stor organisasjon i forhold til oss. Dessuten er vårt arbeid i stor grad basert på frivillighet, sier Mile, som opplyser at organisasjonen har om lag 35 ansatte sentralt, i tillegg til et lignende antall ansatte i fylkeslagene.

Mile sier det heller ikke har vært naturlig å finansiere HEFs arbeid ved hjelp av kollekt.

– I den grad vi oppfordrer til å gi gaver, er det til HAMU, vår humanistiske hjelpeaksjon som driver bistandsarbeid blant annet i Asia og Afrika.

Engasjerte medlemmer. – Har begrunnelsen for å være humanetiker handlet mer om å markere motstand mot religionens plass i samfunnet enn om medmenneskelig engasjement?

– Det er nok ulike grunner til at folk er medlemmer av HEF. Uten at vi har tall for det, vet vi at våre medlemmer er mer enn gjennomsnittlig engasjert i samfunnsnyttig arbeid som hjelpeorganisasjoner, menneskerettsorganisasjoner og miljøorganisasjoner, svarer Mile.

Nå utreder Human-Etisk Forbund sitt fremtidige omsorgsarbeid i organisasjonens regi. Bakgrunnen er at flere av de frivillige tiltakene lokalt, som samtalegrupper ved sorg, ulykker, kriser og lignende, er blitt nedlagt på grunn av manglende oppslutning.

– Vi har i våre vedtekter at vi skal utvikle humanistiske livssyns- og omsorgstjenester, sier Mile.

– Vil slike tjenester i så fall være åpen for religiøse medarbeidere?

– Det er altfor tidlig å si noe om det, svarer Mile.