Religion

Gud holder stand på nasjonaldagen

I mer enn 7 av 10 kommuner er gudstjenester en del av 17. mai-programmet. 
– Uproblematisk, mener Human-Etisk Forbund.

En ny undersøkelse av religionens rolle i lokale feiringer viser at kirken har en svært synlig plass i feiringen av nasjonaldagen. Her er noen eksempler:

• I 72 prosent av norske kommuner er gudstjenester en del av det offisielle programmet.

• 45 prosent av norske kommuner har markeringer på kirkegården.

• I 41 prosent av norske kommuner starter eller slutter toget ved kirken.

– Undersøkelsen viser at religion er til stede i 17. mai-feiringen, men at dette ikke er veldig kontroversielt. Det kan ha en sammenheng med at ingen er interessert i å lage konflikt, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved KIFO – Institutt for kirke–, religions- og livssynsforskning, som har gjennomført undersøkelsen.

LES OGSÅ: Etterlyser Gud i nasjonalsangene

Få protester

Til tross for at kirken har en sentral plass i feiringen, er det få som reagerer negativt på dette, ifølge Botvar. Også Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, mener flere av funnene i undersøkelsen er uproblematiske.

– At en gudstjeneste står oppført i 17. mai-programmet synes jeg er uproblematisk. Men jeg reagerer hvis en gudstjeneste inngår i et tog. Altså at man går til kirken, holder gudstjeneste og går videre i toget, sier Brun-Pedersen, og legger til:

– Det mener jeg er respektløst overfor dem som ikke tilhører Den norske kirke og uttrykk for mangel på mangfoldsbevissthet.

Ett eksempel på dette har vært bråk rundt barnetoget i Kråkstad i Ski kommune. Her har barnetoget pleid å gå fra skolen, til kirken og tilbake igjen. Underveis har det vært avholdt gudstjeneste.

Human-Etisk Forbund har flere ganger protestert mot feiringen og konflikten rundt barnetoget i Kråkstad har fått oppslag i nasjonale medier. Men at det protesteres mot kirkens rolle knyttet til feiring av nasjonaldagen er imidlertid unntaket, ikke regelen.

LES OGSÅ: Advarer mot å bli Human-Etisk Petimeterforbund

Lite er endret

Ifølge undersøkelsen melder kultursjefene i landets kommuner om få negative reaksjoner. Færre enn 5 prosent oppgir at det har vært konflikt.

– Nasjonaldagsfeiringen er et område der religion fortsatt blir akseptert i det offentlige rom, skriver Botvar om resultatene undersøkelsen i en artikkel publisert i det danske tidsskriftet Politik.

– Analysen av kommunale feiringer viser at religion og politikk kan være koblet sammen på subtile måter selv i en sekulær kontekst som den norske, fortsetter han.

Kirkens plass i feiringen har forandret seg lite de siste årene. Kun syv av de kommunale kultursjefene oppgir at religionens rolle har endret seg de siste fem årene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Naturlig

Medlem av kirkekomiteen på Stortinget, Sivert Haugen Bjørnstad (Frp), mener det er naturlig at kirken har en synlig plass i 17. mai-programmet.

– Kirken er viktig for oss som nasjon. Jeg synes det er helt naturlig at mange kommuner legger opp til at kirken har en aktiv del av feiringen, sier Bjørnstad.

– Hva med dem som ikke er medlemmer av Den norske kirke – kan de føle seg utenfor når det tross alt er nasjonaldagen vi feirer?

– Nei, jeg tror ikke det. At en frivillig gudstjeneste står oppført på programmet ekskluderer ingen, men inkluderer dem som ønsker å være med, sier stortingsrepresentanten.

LES OGSÅ: Varsler kamp om julegudstjenester i barnehagene

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion