Gallup peker mot forsatt dåpsras

Ny undersøkelse tyder på at nedgangen i antall dåp og kirkevielser vil fortsette.

– Dåpen har mindre betydning blant Den norske kirkes medlemmer. Bryllup og begravelse er viktigst, sier Ida Marie Høeg. Hun er forsker i Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO), og forsker blant annet på livsløpsritualer.

Hun bekrefter en trend som Vårt Land skrev om forrige måned: For 50 år siden ble 97 prosent av alle nyfødte i Norge døpt inn i Den norske kirke. I fjor ble 62 prosent av alle norske barn døpt i folkekirken. Det er to prosentpoeng færre enn året før, ifølge kirkestatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

En fersk, landsomfattende undersøkelse gjort av Opinion på oppdrag av Kirkens Nødhjelp, viser at det er lite som tyder på at raset har stoppet opp.

Viktigst for de eldste. – Dåpstallene kommer til å synke noe mer, sier Høeg.

I overkant av 1.000 respondenter har deltatt i den nye Opinion-undersøkelsen. Av dem svarer 29 prosent i alderen 18-29 år at det er «svært viktig» at kirken er en seremonimester for de store hendelsene i livet, som dåp og bryllup. I den eldste aldersgruppen, fra 56 til 80 år, svarer 42 prosent det samme. Jo yngre respondentene i undersøkelsen er, desto mindre viktig er kirken som seremonimester ved dåp og bryllup.

Også blant Den norske kirkes medlemmer går oppslutningen om betydningen av kirkelige overgangsritualer ned, ifølge Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO). I 2012 gjorde de en undersøkelse om religion og livssyn i den norske befolkning. Blant Den norske kirkes medlemmer er det størst oppslutning om begravelse og giftermål i kirken. Dåp har mindre betydning.

– Alder har betydning for hvordan respondentene graderer viktigheten av religiøse overgangsritualer, sier KIFO-forsker Høeg.

– Jevnt over er disse religiøse ritualene viktigst for den eldre befolkningen. Når det gjelder giftermål er det imidlertid like viktig som for de unge voksne som for de eldste.

Sendte ikke dåpspresang. – Hvorfor står ikke dåpen høyere i kurs hos kirkemedlemmene?

– Det er flere årsaker til det. For eksempel er det nødvendigvis ikke slik at både mor og far ønsker dåp for barnet. En slik uenighet kan føre til at man lar være å få barna sine døpt og heller arrangerer en navnefest selv eller gjør det hos Human-Etisk Forbund.

Høeg peker på at det de siste årene har blitt en kulturell legitimitet blant medlemmer i Den norske kirke for ikke å døpe barna og velge alternativ dåp.

– For bare noen tiår siden ville dette vært problematisk. Da ville ikke nødvendigvis alle slektninger komme. Andre viste motstand ved ikke å sende presang. I våre dager er foreldre- og besteforeldregenerasjonen opptatt av at man skal velge det som kjennes riktig for en selv. Vi har fått en autentisitetskultur hvor det er viktig å være tro mot egen overbevisning.

– Tror du dåpstallene kommer til å fortsette å gå ned?

– Ja, noe, men det kommer an på om Trosopplæringsreformen og kirkens samarbeid med skole og barnehage greier å etablere relasjoner mellom medlemmer og kirke. Kontakt og kjennskap til kirken i oppveksten er viktig for fortsatt støtte til kristen tro og tradisjon, sier KIFO-forskeren.

Bør prioritere dåpen. – Hvis oppslutningen om dåpen rakner, rakner fort alt som er av kirkelige handlinger, det vil si både konfirmasjon, bryllup og begravelse, sier Trond Bakkevig, fungerende biskop i Oslo.

– Dåpen er det første møtet med Den norske kirke. Der er der det hele starter. Derfor er det også viktig at Den norske kirke prioriterer den, samtidig som det er behov for en helhetlig strategi omkring alle kirkelige handlinger, understreker Bakkevig.

Kostbare bryllup. Også tallene for kirkelige vielser har de siste årene gått ned. Trond Bakkevig tror det må mer grunnleggende endringer til verks for å gjøre noe med disse tallene.

– I praksis er vielser i dag feiring av kjærlighet mer enn en inngang til et samliv. Der må vi se på hvordan ritualene er utformet. Stadig dyrere bryllup kan gjøre terskelen for å gifte seg høyere. Jeg er usikker på om Den norske kirke klarer å bremse denne utviklingen. I stedet må vi tenke gjennom vår egen ekteskapsforståelse, sier den fungerende Oslo-biskopen.

Bakkevig påpeker at poenget med ekteskapet ikke er seremonien, «men at det er et ordnet samliv mellom to mennesker som er forutsigbart og juridisk ordnet».

– Mange lever i dag i forpliktende samliv, hvor de er regulert av avtaler som også har en offentlig karakter, men uten at de har gjennomgått en bryllupsseremoni.

Få møtepunkter. – Ida Marie Høeg i KIFO, hvilke nedadgående tall er viktigst for Den norske kirke å stoppe først: Dåp eller bryllup?

– Det er naturlig at kirken er opptatt av å opprettholde tradisjonen rundt barnedåp. Dette fører til medlemskap og skaper bånd til institusjonen tidlig i livet. Men også de andre overgangsritualene er viktige for å skape kontakt og tilknytning til kirken. Med brudepar og dåpsbarn følger også et nettverk av familie og venner rundt dem. Jo mindre bruk av kirkens overgangsritualer, jo færre mennesker vil få et møte med kirken. Den norske kirke vil etter hvert vil kunne framstå som noe ganske fremmed og lite relevant