Frykter kamp om prestene

– De ordinære menighetsprest-stillingene må prioriteres fremfor spesialprest-stillingene, samtidig som noen, som institusjonsprestene, ivaretar grupper som Den norske kirke må ha rom for å prioritere, sier Stig Jørund ­Arnesen, leder i Fagforbundet TeoLOgene.

Vårt Land skrev torsdag om at den klassiske, allmennpraktiserende menighetspresten har fått mange «konkurrenter»: Ulike typer spesialprester med nye og kreative stillingsbetegnelser øker raskt i antall. Vår grovtelling viser at det nå er bortimot 400 spesialprester i Den norske kirke. Blant disse finner vi flyplassprest, dialogprest, politiprest, sykehusprest og nettprest.

Forsterket krise

Dette blir en utfordring når prestemangelen og kampen om de tilgjengelige prestene sannsynligvis vil bli stadig tøffere i årene fremover.

– Vi skal jo hente folk fra det samme markedet av prester, både til menighetstjeneste på de forblåste stedene på kysten og til ulike type spesialprest-stillinger, påpeker biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland.

Mye tyder på at den geistlige rekrutteringskrisen vil forsterke­ seg. I 2012 var 60 prosent av Den norske kirkes prester over 50 år, og 27 prosent av dem var over 60 år. Bare 17 prosent var ­under 40 år.

Fagforeningene har uttrykt frykt for at mange prester med rett til AFP-pensjonering vil hoppe av når arbeidsgiver­ansvaret for statsansatte prester i 2017 blir overflørt fra staten til «kirken selv». Da må kirkelige ­organer i enda større grad enn nå være nødt til å prioritere både preste­ressurser og penger.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Knapphet

– Hvordan tror du bispedømmeråd og kirken for øvrig vil styre presteressursene­ når det i årene fremover blir enda større knapphet på prester, Stig Jørund Arnesen?

– Det vet vi ikke. Men vi vil argumentere for at menighetstjeneste selvfølgelig er primæroppgaven for prester i Den norske kirke, svarer TeoLOgene-lederen.

Lederen i Den norske kirkes Presteforening, Gunnar Mindestrømmen presiserer dessuten at mange av spesialprestene ikke finansieres fra Kulturdepartementets budsjett, men fra andre både offentlige og private kilder.

Men han vet godt at det kan bli kamp om de tilgjengelige prestene, og at det ikke vil bli like lett å få søkere til alle ledige jobber.

Paul Erik Wirgenes, direktør i Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling, sier at det ikke er grunnlag for å si at policyen vil endres for menighetsprest – versus spesialprest-tjeneste.

Bred prestedekning

– I en luthersk forståelse av prestetjenesten er forkynnelsen av evangeliet og sakramentsforvaltning de helt sentrale opp­gaver. Derfor er det nødvendig med bred prestedekning, både i menigheter og i andre prestestillinger, sier Wirgenes.

– Hvordan ser fremtiden ut for spesialprester i offentlig sektor og for offentlig finansiering av disse stillingene når båndene mellom staten og Den norske kirke svekkes?

– Det er ingenting i arbeidet med kirkeordning som tilsier noen endring av dagens religionspolitiske linje. Vi tror at staten også fremover skjønner ­betydningen av et nært samarbeid med tros- og livssynssamfunn, og av at religion ikke lukkes i den private sfære, men forblir i det offentlige rom, svarer Wirgenes.

Snipp og tittel

Gunnar Mindestrømmen i Presteforeningen tror også at samfunnet ser verdien­ av prestetjeneste for ­eksempel i helsevesenet, kriminal­omsorgen og forsvaret.

– Men snipp og tittel er ikke nok. Vi kan ikke lenger rettferdiggjøre tilstedeværelse ut fra tittelen prest eller gammel hevd. Prester må vise gjennom jobben de gjør at de er viktige, repliserer han.

Mindestrømmen peker på at institusjonspresters funksjon har endret seg betydelig bare i årene etter at han selv var ung prest i feltprestkorpset og på helse­institusjon:

– Prestene i slike sammenhenger er veldig bevisste på å finne en balanse mellom å være representant for et trossamfunn og en fagperson. Denne dobbeltfunksjonen må forvaltes med klokskap. Det innebærer blant ­annet at prestene må opptre mer ­respektfullt for trosmangfoldet som finnes, og også kunne tilrettelegge for at mennesker som ikke tilhører kristne samfunn får tilbud. De som ikke klarer å ivareta en slik rolle, blir ikke gamle i en sykehusprest-stilling, mener PF-leder Mindestrømmen.