Frp vil avvikle all trosstøtte

For å gjøre norsk asyl- og innvandringspolitikk «økonomisk og kulturell bærekraftig», tar Fremskrittsparti-topper nå til orde for avvikling av tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn.

– Å fremme slike forslag med innvandringspolitikk som bakteppe, er meningsløst og krenkende, sier Dag Nygård i Norges kristne råd.

NETTMØTE: Still ditt spørsmål til Frps Per Sandberg!

Fremskrittspartiets interne rapport om ny asyl- og innvandringspolitikken ble kjent i går. Nestleder Per Sandberg og partiets tidligere innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, har ledet utvalget som nå kommer med en rekke kontroversielle forslag.

Utvalget foreslår i tillegg til slutt på offentlige midler til trossamfunn, også at «skillet mellom stat og kirke fullføres».

DEBATT: Frp-utvalg vil kutte støtte til tros- og livssynsaamfunn

Brudd. Fremskrittspartiets kirkepolitiske talsmann, Bente Thorsen, sier at hun er «helt ukjent med» disse forslagene, som bryter med linjen Frp hittil har fulgt i religionspolitikken.

– Hva har forslaget om avvikling av tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn og stat/kirke-skille å gjøre i en rapport om norsk innvandringspolitikk, Per Sandberg?

– Politikk og religion bør skilles mer og mer. Noen mener at vi kan drive med litt diskriminering slik at vi gir støtte til noen trossamfunn, men ikke til alle. Det er uaktuell politikk for et liberalistisk parti, svarer Frps nestleder.

Ny linje? – Hvordan harmonerer deres nye forslag med Stortingets stat/kirke-forlik som Frp var en del av i 2008, og der det heter at «dagens finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres»?

– Denne rapporten er ikke behandlet i partiets organer. Mange av forslagene må diskuteres videre og trenger mer utredning. Men debatten om stat/kirke og mer egenfinansiering av trossamfunn er ikke ny.

– Men forslaget om at all offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn avvikles er et dramatisk brudd med det som har vært Fremskrittspartiets linje hittil?

– Ja, slike forslag har tapt i hver runde i partiet hittil. Gjeldende politikk på området er nedfelt i Fremskrittspartiets program som landsmøtet vedtok i vår. Det som står i denne rapporten vil kanskje komme inn som nye formuleringer ved neste programbehandling, svarer Per Sandberg.

Bør endres. I rapporten argumenteres det for at Norge ikke har råd til dagens innvandring, og det pekes på en rekke konkrete punkter som bør endres.

Det slår blant annet til lyd for at «tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn skal avvikles». Samtidig som det heter at «skillet mellom stat og kirke fullføres», tas det til orde for at «offentlig støtte til kirkebygg opprettholdes» og at «Den norske kirke beholder sine eiendeler, herunder Opplysningsvesenets fond».

I fjor vår stemte Frps stortingsrepresentanter for grunnlovsendringene der det i paragraf 16 heter at «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten...Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje».

Bente Thorsen, som er Fremskrittspartiets kirkepolitiske talsmann på Stortinget, sier til Vårt Land at hun ikke har vært involvert i arbeidet med denne nye, innvandringspolitiske rapporten.

– Spenstig. – Dette er spenstige forslag, men jeg forholder meg til det partiprogrammet som gjelder nå. Det er jeg meget bekvem med.

– Er du mindre bekvem med de nye forslagene om tros- og livssynssamfunn?

– Trenger jeg å svare på det? Nye tanker må luftes. Det finnes jo land der de ulike trossamfunn ikke får noen økonomisk støtte. Å innføre noe slikt i Norge er et langt sprang.

– Synes du det er naturlig å ta opp disse religionspolitiske temaene innenfor rammen av en rapport om asyl- og innvandringspolitikk?

– Det har jeg ikke lyst til å kommentere. Jeg tar dette for hva det er - et utspill. Og forholder meg til det som nå er fastsatt som Frps politikk, svarer Bente Thorsen.

– Lite reflektert. Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges kristne råd, som samler nesten hele bredden i norsk kirkeliv, synes Frps såkalte bærekraftutvalg har «en så lite reflektert tilnærming at det nesten er umulig å diskutere deres forslag».

– Innvandringspolitikk og religionspolitikk har ingenting med hverandre å gjøre, selv om religionspolitikk og integreringspolitikk har berøringspunkter, sier han.

– Tror du utvalgets forslag om å avvikle tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn er tenkt å ramme bestemte tros- og livssynssamfunn spesielt?

– Det vet jeg ikke. Faktum er i hvert fall at de fleste som tilhører tros- og livssynsminoriteter er norske statsborgere som tilhører trossamfunn som var etablert her i landet lenge før innvandringspolitikk ble et aktuelt tema i politikken. Det er også helt uforståelig hva et forslag om å fullføre skillet mellom stat og kirke har å gjøre med innvandringspolitikk. Nei, dette henger ikke på greip, mener Dag Nygård i Norges kristne råd.

– Hva mener du med at dette Frp-forslaget er krenkende?

– Det er krenkende fordi tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke med dette blir definert som en del av et samfunnsproblem. Det søker man å løse ved å fjerne en tilskuddsordning som har i sin bakgrunn i bevilgninger til majoritetskirken. Jeg forstår forslaget dit hen at støtten til Den norske kirke skal videreføres i form av støtte til kirkebygg. Hvordan man har tenkt å komme utenom å gi tilsvarende støtte til moskeer, templer og frikirkebygg, er en gåte. Det er bemerkelsesverdig at dette tiltakspunktet ikke er drøftet i selve utredningen som heller ikke sier ett ord om hvordan Den norske kirkes virksomhet skal finansieres i fremtiden, svarer Dag Nygård i Norges kristne råd.