Frikirkeledere: Nei til kongelig trosplikt

De synes det er problematisk at kongen skal være grunnlovsforpliktet til å bekjenne den evangelisk-lutherske religion.

– Prinsipielt er dette helt feil. Dette innebærer en uryddig sammenblanding av stat og kirke, konge og folk. Her trengs det en opprydning, sier synodeformann Arnfinn Løyning i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

– Det er fint at kong Harald vil være kristen. Men dette dreier seg om noe annet: Det er prinsipielt feil å lovfeste at kongen skal være forpliktet på én tro og ett kirkesamfunn. Å velge tro må være en personlig sak, sier Øyvind Helliesen, tilsynsmann Metodistkirken i Norge.

Han mener bestemmelsen om kongens trosplikt må ut av Grunnloven når båndene mellom staten og Den norske kirke løses opp.

BLI MED I DEBATTEN: La kongen få tro det han vil

Kirkekongen. Vårt Land skrev lørdag at kong Haralds kirkeprogram i fjor var tettere enn på mange år. Han var til stede ved 18 kirkelige arrangementer i 2011.

Gjennomgangen av kong Haralds offisielle program viser at de fleste anledningene var knyttet til Den norske kirke. Det ville være en overdrivelse å kalle ham «bedehuskongen» eller «frikirkemonarken».

LES OGSÅ: Harald er helt konge i kirken

Misunnelige? – Er dere misunnelige på Den norske kirke, Øyvind Helliesen?

– Det er fint at kongen stiller opp i kirkelig sammenheng, og også slik gir uttrykk for sin kristne tro. Men det hadde vært hyggelig om kongehuset også iblant deltok på arrangementer i norsk frikirkelighet. Dette handler ikke om misunnelse, men om et ønske om at kongen slik kunne bidra til å synliggjøre at frikirkene er en stor og viktig del av det norske samfunnet, svarer metodistlederen.

– Vi er ikke bortskjemt med å ha kongelig tilstedeværelse i vår kirkesammenheng, men jeg vil ikke si at vi er misunnelige, sier Arnfinn Løyning i Frikirken.

Konge for alle. – Det er positivt at kongen prioriterer kirke- og gudstjenesteliv så høyt som han gjør. I den relasjonen som nå er mellom stat og kirke er det rimelig at han er til stede ved en del begivenheter i Den norske kirke. Men kongen skal være konge for hele folket. Da er det viktig å ha en bred profil også når det gjelder representasjon i kirkelig sammenheng. Det er positivt at kongen har vist interesse for våre nye landsmenn og deres trossamfunn, mener Løyning.

I vår vedtar Stortinget en ny Grunnlov som innebærer avvikling av statsreligionen i Norge. Men kong Harald grep selv inn og gav politikerne beskjed om at han ønsket at kongens Grunnlovsforankrede bekjennelsesplikt ikke skulle fjernes.

– Hva tenker du prinsipielt om at kongen, også etter grunnlovsendringene som avvikler den evangelisk-lutherske statsreligion i Norge, skal være forpliktet til å bekjenne den evangelisk-lutherske religion?

– Helt feil. – Jeg tenker at det er helt feil. Kongen skal ikke være knyttet opp til en kirke og en religion i egenskap av å være konge. Dette er en del av den prinsipielle uryddighet i politikernes kirke/stat-kompromiss.

– Innebærer den nye grunnlovsbestemmelsen at kongen like gjerne kan tilhøre Den Evangelisk-lutherske Frikirke som Den norske kirke?

– Ja, han er hjertelig velkommen som medlem hos oss. Det hadde vært veldig hyggelig å ha kongen som medlem. Men i så fall hadde han blitt medlem hos oss på lik linje med alle andre mennesker, svarer Arnfinn Løyning.

Formell rolle. Else-Britt Nilsen, katolikk og styreleder i Norges Kristne Råd, mener kong Haralds sterke nærvær i Den norske kirke er «naturlig ut fra den formelle rolle han nå har som den øverste leder i statskirken».

– Dette betyr mye for Den norske kirke, og jeg tror det betyr mye for kong Harald selv. Jeg synes ikke vi i Den katolske kirke og frikirker har noen grunn til å sutre over at kongehuset ikke er mer til stede i våre sammenhenger. Min opplevelse er at kongen stiller opp også for oss, for eksempel ved jubileer. Jeg er glad for den åpenhet kongehuset viser også mot andre kirkesamfunn, sier Nilsen.

Hun mener det er opp til jurister og politikere å ta stilling til kongens formelle rolle fremover.

– Jeg opplever at kongen ved sitt ønske om fortsatt bekjennelsesplikt uttrykker et personlig engasjement som viser at kristendommen betyr mye for ham. Men jeg kan vanskelig se for meg at det skal være bekjennelsesplikt for kongen etter skillet mellom stat og kirke, sier Else-Britt Nilsen.

BLI MED I DEBATTEN: La kongen få tro det han vil