Forlater MF etter 15 år

Holmås som nå er seksjonsleder for forskning på og undervisning i Det nye testamentet, sier til Dagen at oppsigelsen først og fremst er et resultat av en langvarig personlig prosess. Han sier samtidig at oppsigelsen har en viss sammenheng med MFs teologiske utvikling, som har vært debattema i Vårt Land og Dagen de siste ukene.

– Må tenke nytt. Holmås tror det må tenkes helt nytt om presteutdannelsen i fremtiden.

– Jeg synes det er vanskelig å bedrive teologi på en måte som er hel og integrert på en vitenskaplig høgskole. Ideen løsrives fra Åndens liv. De store teologene gjennom tidene var både tenkende intellektuelle og mystikere, det vil si at de levde i bønn og tilbedelse og var opptatt av å leve et liv i lydighet og etterfølgelse. Postmoderne teologi tømmer troen for virkelighetsforankring og risikerer å gjøre Gud til en funksjon av våre konstruksjoner, sier Holmås til Dagen.

Han leverte sin oppsigelse i juni, etter å ha vært ansatt ved Menighetsfakultetet i 15 år. Holmås har vært knyttet til MF siden 1990. Han fratrer 31. desember 2014, og har per nå ingen ny stilling å gå til.

– Lei timing. – Jeg synes det er leit at offentliggjøringen av denne avgjørelsen kommer nå midt i debatten om MFs teologiske og kirkelige profil, ettersom Holmås avgjørelse skjedde lenge før en debatten ble påbegynt i offentligheten, sier rektor Vidar L. Haanes ved Menighetsfakultetet til Vårt Land.

– Holmås sier selv at oppsigelsen først og fremst et resultat av en langvarig personlig prosess. Samtalene med Holmås startet tidlig i vår, og har skjedd på en god og åpen måte oss imellom

– Men Holmås tenkning om presteutdannelse og akademi går jo rett inn i det som den siste tiden har vært kjernen i mediedebatten om MFs profil?

– Jeg sier ikke at hans avgjørelse er uavhengig av saken som handler om det utfordrende skjæringsfeltet mellom tro og teologi. Jeg opplever ikke hans oppsigelse som en protest mot MF, men vi er uenige om hvordan kirkens presteutdanning skal foregå. Jeg har respekt for Holmås beslutning, selv om jeg naturligvis ikke deler hans syn på at kirkelige teologi og akademia bør skille lag.

– Står alene. – Er det flere ved Menighetsfakultetet som deler Holmås syn?

– Der tror jeg at jeg kan svare at han står alene. Men hans synspunkt er ikke nytt. Det ble tematisert allerede ved MFs opprettelse og av professor Ole Hallesby. I 1920 ville han omdanne presteutdannelsen ved å gjøre MF til et kirkelig seminar i stedet for et akademisk teologistudiested. Men Hallesby fikk ikke tilslutning fra sine kolleger, svarer rektor Haanes.

Han beklager at Geir Otto Holmås har valgt å si opp:

– Den profil Holmås har hatt og rollen han har spilt som lærer på MF har vært veldig viktig, og i tråd med vår identitet som presteutdanningsinstitusjon, sier Haanes.

Farvel til MF. Dagen har utfordret Geir Otto Holmås til å skrive om hvorfor han sier farvel til MF og i hvilken grad det har å gjøre med den teologiske utviklingen ved fakultetet.

Holmås bekrefter at hans personlige prosesser ikke er uten sammenheng med utviklingen på MF, slik den nå diskuteres:

– Det handler om teologiens lojalitet til intellektuelle trender som oppløser den innenfra. Det er lite rom for åpenbaringstanken i klassisk mening.

«Jeg mener sannhetskrisen i postmoderne teologi har brakt oss til et punkt der vi må innse hvor radikalt teologisk tenkning og et liv i bønn og troens lydighet hører sammen, og der det er ingen annen vei fremover enn å revitalisere det som var helt selvfølgelig i det førmoderne, nemlig at å være tenkende teolog og mystiker er to sider av samme sak. Akademia som institusjon, med sine innebygde prioriteringer og føringer, gir etter mitt skjønn ikke rommet som trengs for dette», skriver Holmås og fortsetter:

Løsrivelse. «For min del tror jeg det bare er et spørsmål om tid før teologien vil måtte løsrive seg fra akademia og finne nye institusjonelle rammer som på en helt annen måte forener intellektuell tenkning med den mystiske, profetiske og karismatiske dimensjon som er en forutsetning for at kirkens tro skal leve videre.»

På spørsmål om han opplever at det er rom for hans synspunkter på MF, svarer Holmås:

– Jeg opplever at det er rom for tradisjonelle, konservative synspunkt på MF. Jeg har nå tatt til orde for noe mer radikalt som også utfordrer på et institusjonelt plan. Det vet jeg ikke om det er rom for på MF, men det ligger egentlig i sakens natur. Det er noe av grunnen til at jeg ønsker å bruke kreftene et annet sted.